Norcems cementfabrikk i Brevik satser på karbonfangst til tross for at kvoteprisen er lav. (Bilde: Norcem)

KLIMAKVOTER

Kvoteprisen er ekstremt lav. Men norske bedrifter investerer likevel i klimateknologi

Forventer at det vil bli dyrere å slippe ut CO2.

Kvotemarkedet skulle utløse et ras av investeringer i teknologiske løsninger som ga lavere klimautslipp.

Men da finanskrisen kom, kollapset hele markedet. Det sto så dårlig til med industrien i Europa at utslippene gikk ned på den verst tenkelige måten: Ved at bedrifter må legge inn årene.

Bedriftene som har overlevd de økonomisk tøffe tidene kan nå velte seg i billige klimakvoter.

Stor usikkerhet

Med en særdeles lav kvotepris har det kostet lite for norske bedrifter å kjøpe seg fri fra eventuelle klimatiltak.

Hele Norge kunne betalt så lite som halvannen milliard kroner for de drøye 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter vi slipper ut årlig.

En ny rapport fra Miljødirektoratet viser at kvoteprisen betyr lite for investeringene i mer klimavennlige løsninger.

De norske bedriftene i EUs kvotesystem forventer nemlig strammere miljøpolitikk, og en høyere kostnad på utslipp av klimagasser.

Sammen med støtteordninger for industrien gjør dette at mange uansett velger miljøvennlig når de investerer i ny teknologi, sier rapporten som er laget av Carbon Limits i samarbeid med Norsk Energi.

– Det råder en veldig usikkerhet om den fremtidige kvoteprisen. Selv om man kortsiktig er skjermet, føler man seg ikke skjermet på lang sikt, sier seniorrådgiver Tore Holm i Carbon Limits.

Les også: Den farligste klimagassen måles ikke

Virker, tross lav pris

Ni av ti selskaper venter at kvoteprisen vil stige fremover.

Bakgrunnen er blant annet signaler fra EU om mer ambisiøse klimamål for 2030 og innstramming i kvotesystemet.

– Utslippstaket i EUs kvotesystem reduseres gradvis slik at det blir færre kvoter i markedet, og det vil bidra til at kvoteprisen stiger framover. Forventningene om dette gir viktige stimuli til klimavennlige investeringer. Så systemet virker til tross for at dagens kvotepris er lav, kommenterer direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet om rapporten.

Rapporten viser til at ny såkalt klimavennlig teknologi ofte også sparer energi og arbeidskraft.

– Det er mange gode krefter som jobber sammen, påpeker rapportforfatter Tore Holm.

Les også: Oljebransjen får Lofoten-motstand fra Helvete

Betyr lite for oljebransjen

For oljebransjen har verken kvotepris eller CO2-avgift særlig innvirkning på beslutninger i forbindelse med store investeringer, går det fram av rapporten.

Kvoteprisen må være vesentlig høyere for å få noen praktisk betydning for valg av teknologi, for eksempel føre til elektrifisering av oljeinstallasjoner og fangst av CO2-utslipp fra installasjoner.

Indirekte har prisen på klimakvoter betydning også for oljesektoren fordi høy kvotepris vil kunne gjøre norsk gass mer konkurransedyktig enn kullkraft på det europeiske markedet, fordi gasskraft slipper ut mindre CO2 enn kull.

– Vi ser at fjernvarmeprodusenter og petroleumssektoren ønsker høyere kvotepris fordi dette gir høyere pris for deres salgsprodukter, sier Holm i Carbon Limits.

En rapport Miljødirektoratet la frem i mars viser at Norge må kutte utslippene med minst åtte millioner tonn CO2 for å nå målet Stortinget har vedtatt om reduksjon i klimautslippene.

– Den viser tydelig at det er behov for ytterligere klimatiltak og virkemidler også i kvotepliktig sektor dersom vi skal nå de innenlandske målene for reduksjon i klimagassutslipp, påpeker miljødirektør Ellen Hambro.

Les også:

Her blir ferskt, nylaget stål forbudt

12 karbonfangstanlegg er i drift. 9 nye er under bygging, 39 under planlegging

Så lite har Norge gjort med klimautslippene  

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.