Leireskredet over fylkesvei i Flatanger inneholdt like mye masse som 30.000 lastebillass

Fylkesveg 6928 ved Småvika i Flatanger kommune i Trøndelag er fortsatt stengt på frunn av de store leirskredet 10. mars.

Raset som gikk i Flatanger 10. mars var rundt 150 meter bredt og førte til at fylkesveg 6928 ble helt blokkert.
Raset som gikk i Flatanger 10. mars var rundt 150 meter bredt og førte til at fylkesveg 6928 ble helt blokkert. Foto: Trøndelag fylkeskommune
25. mars 2023 - 00:35

Nå er havbunnen på stedet scannet, og håpet er at skredet ikke har endret havbunnen da dette vil forsinke vegåpningen ytterligere, opplyser Trøndelag fylkeskommune.

Det var på ettermiddagen fredag 10. mars at det gikk et stort kvikkleirskred i Flatanger. Raset som var rundt 150 meter bredt førte til at fylkesveg 6928 ble helt stengt. 

Vegen som går ut til Utvordaog Sitteri Flatanger er fortsatt stengt og raset er fortsatt i utvikling. Det betyr at rundt 100 personer fortsatt uten vegforbindelse og helt avhengig av båt for å komme seg til nærmeste veg.  

300.000 kubikkmeter med leire

En estimerer at det har løsnet nesten 300 000 kubikkmeter med masser som har rast over vegen. For å sette dette i perspektiv er dette like mye som 30.000 lastebillass med jord og leire.  

- Kvikkleira ligger ganske stabil inntil den får en trigger som utløser et skred. Her vet vi ikke hva som har trigget raset da det i ni av ti tilfeller i denne type skred er menneskelig utløst, sier ingeniørgeolog i Trøndelag fylkeskommune, Ida Ulvik Rønningen.  

Raset i Flatanger er med andre ord et naturlig utløst kvikkleireskred, og en av teoriene til raset er om det har vært en ispropp som har demmet opp store mengder vann. 

Farlig område  

Dronebilde over rasområdet på fylkesveg 6928 i Flatanger. <i>Foto:  Kjetil Langeng</i>
Dronebilde over rasområdet på fylkesveg 6928 i Flatanger. Foto:  Kjetil Langeng

Siden massene fortsatt beveger seg, er det forbundet med stor fare å bevege seg nærme raskanten.  
- Skredkanten er fortsatt veldig ustabil, så faller en ned i rasgropa er det stor risiko for å bli dratt ned i kvikkleira, sier hun.  

Ifølge Rønningen er det vanskelig å si hvor lenge det vil være bevegelse i skredområdet. Men det kan gå lang tid før området er helt stabilt. Etter Gjerdrum-raset i 2020 ble deteksempelvis registrert mye bevegelse så lenge som et halvt år etter skredet.  

Usikkert når veien kan åpnes igjen

Sjøbunnen ved rasområdet ble kartlagt 21mars. Dataene fra kartleggingen viser tydelig hvor rasmassene har forflyttet seg på sjøbunnen. Hva dette betyr for stabiliteten er foreløpig ikke klart, men det vil bli foretatt grunnboringer også ute i sjøbunnen. 

Kommende mandag, altså 27. mars, settes det i gang med grunnboring i vegaksen hvor raset har gått. Dette vil da gi svar på om vegen står på fast fjell eller bløt leire.

Resultatene fra grunnboringen vil kunne gi et tidsestimat for når vegen kan åpnes igjen.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.