Statsråd Trond Giske kunne ikke anslå hva tiltakene for å heve kvaliteten i høyere utdanning vil koste, da han stolt la fram stortingsmeldingen Gjør din plikt – Krev din rett, også kalt kvalitetsreformen. Meldingen er en oppfølging av Mjøsutvalgets omfattende rapport fra et år tilbake.
Meldingen på vel 70 sider skisserer generelle prinsipper som regjeringen ønsker å tufte norsk høyere utdanning på, og går ikke inn på enkeltutfordringer, som eksempelvis situasjonen for realfag- og teknologiutdanningene.
– Meldingen er veldig generell, kommenterer rektor Kaare R. Norum ved Universitetet i Oslo (UiO) overfor Teknisk Ukeblad.
Kortere studier
Intensiteten i utdanningen må opp, og oppfølgingen av studentene må bli bedre for å bedre gjennomstrømmingen slik at studentene kommer seg raskere ut i jobb.
Regjeringen følger Mjøsutvalgets instilling på en rekke punkter, blant annet i forslaget til en ny og felles gradsstruktur for høyere utdanning. Dagens fireårige cand.mag.-grad bør kortes ned til en treårig bachelor-grad, som gir yrkeskompetanse og grunnlag for opptak til høyere grads studier. Den høyere graden (master) blir toårig og skal bygge på lavere grad. Forskerutdanningen (doktorgrad) vil bli som i dag, med en varighet på tre år.
Studieåret bør deles inn i tre semester, mot dagens to, for å oppnå bedre arbeidsfordeling gjennom året. Dagens tallkarakter bør erstattes med en et nytt karaktersystem fra A til F, der F er stryk.
Tettere oppfølging
Regjeringen ønsker videre å få bukt med dagens eksamensfokuserte studenter og læresteder. Giske slutter seg til Mjøsutvalget forslag om å bruke studentporteføljer/mappeevaluering og deleksamener, slik at studentene får kontinuerlig evaluering gjennom studiet.
Giske sier blankt nei til eliteklasser og utdanningsmodeller der eksempelvis 10–15 prosent av kullet følger egne spesialløp. “Utenlandsopphold for alle studenter”, er et annet mål for Regjeringen.
– Godt, men dyrt
Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ønskes heltidsstudenten velkommen: Regjeringens forslag er godt, men dyrt, mener NTNU-rektor Emil Spjøtvoll: – Skal dette bli en reform med positivt resultat for den enkelte så vel som for samfunnet, må den følges opp med penger. Nedkorting av studietiden og høyere årlig vekttallsproduksjon krever mer intensiv undervisning med tettere oppfølging av studentene og nye evalueringsformer. I de senere årene har vi måttet redusere antall ansatte per student – denne utviklingen må reverseres, utfordrer Spjøtvoll.
– Ikke nok frihet
Utdanningsinstitusjonene skal videre få større frihet i faglige, organisatoriske og økonomiske spørsmål.
– Det er positivt at stortingsmeldingen åpner for større faglig frihet, blant annet til å opprette nye studieprogrammer. Men den samme friheten er ikke gjort gjeldende når det gjelder spørsmål om økonomi, organisasjon og styring, påpeker Spjøtvoll, som mener at de store universitetene må få større økonomisk handlefrihet innenfor rammen av tildelte midler og egen inntjening. Det inkluderer muligheten til å ta opp lån, ha rentebærende fond og rett til å danne selskaper.
Regjeringen foreslår at lærestedene fortsatt skal ha valgt rektor som styreledere. Instituttledere bør derimot tilsettes, med avgjørende vekt på bred vitenskapelig erfaring.
UiO-rektor Kaare R. Norum mener spørsmålet om tilsatte eller valgte ledere er en avsporing: – Det viktigste er at lederne får ressurser å styre med, sier Norum.
