I februar 2009, en måned etter at Barack Obama ble innsatt, satt to akademikere overfor hverandre i spiserommet til Det hvite hus. Over en club sandwich avgjorde en økonom fra Det hvite hus, Michael Greenstone, og Obamas øverste reguleringssjef, Cass Sunstein, at den utøvende statsmakten trengte å finne ut hvordan man skulle beregne den økonomiske skaden fra klimaendringer.
Med en resesjon i full blomst var de med rette skeptiske til mulighetene for å få Kongressen til å godkjenne en nasjonal kvoteordning. Greenstone og Sunstein visste at de trengte en Plan B:
En metode for å regulere karbonutslipp uten å måtte gå gjennom Kongressen.
Social Cost of Carbon
I løpet av det neste året møttes et team av økonomer, forskere og advokater fra alle de føderale myndighetene for å finne fram til et dollarbeløp for den økonomiske kostnaden av karbonutslipp.
Uansett hvilken verdi de måtte ende på, ville den bli brukt til å avgjøre omfanget av reguleringene som skulle brukes for å redusere skadene fra klimaendring.
