Rykende ruiner fra brannen i Nordre gate - Thomas Angells gate i Trondheim - 7. desember 2002.
Tjære Trondheim Prosjekt Tjære Trondheim omfatter de to bygårdene Dronningensgate 14 og Nordre gate 11. Bygget vil ha et gjennomgående synlig bindingsverk i tre, mens fylllingsflatene vil variere mellom glass og tre. I arkitektenes opprinnelig utkast skulle bygården ha fem fulle etasjer mot Nordre. I den nye modellen er det til en viss grad tatt hensyn til innspill fra myndigheter og kritiske røster. Fasaden mot Nordre er senket til fire etasjer. Bebygd areal vil romme ca 6900m2 fordelt på 3600 m2 butikk-og restaurantareal og 2000 m2 boareal. Kostnadsrammen vil være på ca. 140 millioner.
Tjære Trondheim Prosjekt Tjære Trondheim omfatter de to bygårdene Dronningensgate 14 og Nordre gate 11. Bygget vil ha et gjennomgående synlig bindingsverk i tre, mens fylllingsflatene vil variere mellom glass og tre. I arkitektenes opprinnelig utkast skulle bygården ha fem fulle etasjer mot Nordre. I den nye modellen er det til en viss grad tatt hensyn til innspill fra myndigheter og kritiske røster. Fasaden mot Nordre er senket til fire etasjer. Bebygd areal vil romme ca 6900m2 fordelt på 3600 m2 butikk-og restaurantareal og 2000 m2 boareal. Kostnadsrammen vil være på ca. 140 millioner.

Kulturkollisjon siv.inger - arkitekter

Trondheim: I slutten av august kom reguleringsplanen på plass, de arkeologiske utgravningen ble avsluttet og arbeidet med Tjære Trondheim var endelig i gang.

Men knapt hadde man startet med oppryddingsarbeidet på tomta, så skjer det uventede: Styringsgruppa for gjennoppbyginga sparker arkitektene i Team 3 fra Oslo. Gårdeierne mente at arkitektene nedprioriterte Nordreprosjektet, ifølge Adresseavisa.

- Jeg tror problemene oppsto på grunn av kulturforskjeller mellom arkitektene i Oslo og oss i Trondheim. Når ståstedet er forskjellig, er det er lett for at en fjær blir til ti høns, tror gårdeier Sørensen. Prosjekt-og Teknologiledelse A/S (PTL) har byggelededelsen for gjennoppbyggingen av branntomta og har hatt den daglige kontakten med arkitektene.

- Det handlet i det store og hele om kommunikasjonsproblemer og avstand. Vi må innse at ikke all kommunikasjon egner seg på e-post, og dessuten må man være ydmyk overfor kulturforskjeller. Det er ikke gitt at strukturtankegangen til ingeniører blir forstått av kreative arkitekter og vice versa. Det er selvsagt dramatisk å avbestille arbeid, men alle misforståelser er nå oppklart og samarbeidet med arkitektene er tatt opp igjen. Vi tror forutsetningene nå er de aller beste for et godt samarbeid, forklarer Arne Opsal i PTL som er leder for prosjektet.

Arkitektene ble tatt inn i varmen igjen i midten av oktober og nå vil både arkitektene og gårdeierne avdramatisere det som har skjedd.

- Det er helt vanlig at man i en prosess sier fra hvor skapet skal stå. Men det er selvsagt ikke vanlig at man blir sagt opp, vi ble overrasket over den reaksjonen, men saken er nå ryddet opp i, og Team 3 vil være med i prosjektet til bygget står ferdig i 2006, understreker arkitekt Jan Olav Jensen i Team 3.

- Såvidt meg bekjent samarbeider nå alle parter greit, sier gårdeier Sørensen.

Dårlig timing

Opsal i PTL mener at det helt klart har vært et problem at reguleringsplanen ikke var klar før et år etter at vinner av arkitektkonkurransen var kåret.- Det er ikke ideelt at prosjektutvikling pågår parallelt med en reguleringssak. Situasjonen blir stresset og prosjektet blir den lidende part. PTL som er "eier sin forlengede arm" skal sørge for at byggeier får det produktet som er bestilt, og stadige innspill til endringer stresser prosjektet. Arkitekt Jensen synes derimot ikke det har vært noe uoverkommelig problem at reguleringsplanen ikke var vedtatt før arkitektkonkurransen ble utlyst.- Arkitekter ønsker spillerom, og vi får et maksimalt spillerom når det ikke foreligger konkrete begrensninger i form av volumutnyttelse. Det blir selvsagt en mer kompleks og slitsom prosess i etterkant, men for oppdragsgiver kan det være vel så bra at reguleringsplanen kommer etterpå, forklarer Jensen.

Politikere tatt på senga

Komitèleder for byutviklingskomiteen, Arne Byrkjeflot (RV), mener at tidspresset førte til at politikere ble tatt litt på senga. - Det har helt klart vært uheldig at reguleringsplanen ikke var klar før arkitektkonkurransen ble utlyst. Kommunen skulle ikke involvert seg i arkitektkonkurransen i den grad det ble gjort. Vår oppgave burde bare være å lage klare premisser for høyde- og volumbegrensninger, sier Byrkjeflot. Han legger til at det i forslaget til reguleringplan ble lagt til følgende merknad: I tilsvarende saker må reguleringsplan vedtas før evt. arkitektkonkurranser.

Kompleks prosess

- Forslaget som nå foreligger representerer en enighet med alle involverte parter, og er et resultat av en kompleks prosess med svært mange deltagere. Det første utkastet var en hypotese, og vi forventet endringer underveis. Jeg og mine kollegaer går god for at det blir en meget flott løsning slik den foreligger nå, lover arkitekt Jensen i Team 3.