TUMENER

Kronglete måneferd

Tommy Rudihagen er ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad.
Tommy Rudihagen er ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad. Bilde: Paal Audestad
Tommy Rudihagen
19. feb. 2009 - 10:23

StatoilHydro sier at kreftrisiko ved utslipp av aminsyrer kan stoppe Mongstadrensing i 2014. Regjeringen er nok mer lei seg enn StatoilHydro for det.

Les saken:

Uentusiastisk

For nesten like iøyenfallende som regjeringsmedlemmers febrilske forsvar av månelandingsplanene, er industriens manglende entusiasme.

«Dette er opp til myndighetene», har vært det gjentatte svaret fra de som operativt skal lande måneferden litt ukyndige piloter startet oppe på Soria-Moria for tre år siden.

Industriens og StatoilHydros manglende synlige entusiasme har nok hele tiden bunnet i posisjonering for å få staten til å ta regninga.

Hadde de vist en synlig pågåenhet og vilje til å kjøre prosjektet, kunne de risikert å måtte ta noe av regninga selv. Noe som ville vært helt unødvendig, gitt at regjeringen allerede hadde lovet seg bort.

Trenger ikke være løsningen

Slik sett har nok StatoilHydro vært bedre forhandler enn myndighetene.

Dette er likevel ikke hovedproblemet. Hovedproblemet er politikernes manglende evne til å skille mellom sitt engasjement for klimaet og sin egne (manglende) evne til å plukke riktige tiltak.

At klimautfordringen er reell, betyr ikke at et fullskala renseanlegg på Mongstad akkurat i 2014 er løsningen.

CO 2-rensing er i sin tid noe mediedyktige miljøbevegelser greide å sette på dagsordenen.

Gjennom å hevde at en samfunnsøkonomisk lønnsom verdikjede kunne etableres, bidro særlig Bellona til politisk velvilje og store vyer.

Mye ammunisjon

Hadde vyene blitt omgjort til FoU-tiltak – gjerne storstilte – for å finne beste løsning for framtiden, hadde initiativet vært fortreffelig.

Når målet blir en punktrensing innen et politisk bestemt tidspunkt, gir det bare alle motstandere ekstremt gode skyts.

Vi får nå tro regjeringen og myndighetene lar fagekspertisens råd gå foran egen prestisje. Om norsk CO 2-teknologi er klar i 2014, 2018 eller 2022 er ikke det viktigste – bare det blir en suksess.

Et kostnadssluk av et prosjekt, med lokal motstand og frykt for kreftfare, presset gjennom for å redde stumpene av en gammel klimaavtale, tjener ingen.

Aller minst klimaet.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.