MINDRE FORNYBART: - Reaktorene vil produsere billig strøm i lang tid som vil utkonkurrere forsøk på å etablere fornybar kraft i regionen, sier daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer. (Bilde: Mona Strande)

Kritisk til kraftimport fra Kola

  • Kraft

Statnett planlegger å bygge ny linje for å øke overføringskapasiteten mellom Finnmark og Kola-halvøya. Det er ikke daglig leder Nils Bøhmer i Bellona glad for.

– Det hadde vært en god ide hvis det samtidig hadde vært en plan om å bruke den fornybare kraften som kan importeres fra Norge til å fase ut atomkraft på Kola, sier Bøhmer.

Men det er ikke dette som er russernes mål.

– Russerne planlegger å drive de eldste reaktorene på Kola så lenge som mulig og eventuelt bygge nye reaktorer. De gamle reaktorene vil produsere veldig billig strøm i lang tid som vil utkonkurrere forsøk på å etablere fornybar kraft i regionen, sier Bøhmer.

Bakgrunn:

Mangler inneslutning

På Kola er det ett kjernekraftverk med fire reaktorer på 440 MW hver. Verket eies av det russiske kraftselskapet Rosenergatom. Det er de to eldste reaktorene Bøhmer er mest bekymret for. Men ingen av reaktorene er på et vestlig sikkerhetsnivå.

– Selv om det er gjort en del forbedringer, vil de aldri komme opp til internasjonal sikkerhetsstandard. Det er blant annet knyttet til at de ikke har sikkerhetsinnesluttede reaktorer. Det fører til at eventuelle utslipp vil komme ut i nærområdene. Alle vestlige reaktorer har en slik inneslutning rundt reaktoren, sier Bøhmer.

En slik ytre barriere fra reaktorbygningen og ut til det ytre miljø vil i vestlige kjernekraftverk typisk bestå av en solid inneslutning av stål og betong.

Statnett: Statnett forsvarer atomkraftimport

– Svakt tilsyn

Bøhmer er også kritisk til de russiske myndighetene som har ansvar for atomsikkerheten.

– Det russiske atomtilsynet står relativt svakt i Russland, slik at de vanskelig kan tvinge kraftselskap til å få på plass nødvendige sikkerhetsrutiner. I tillegg er det store mangler i planene for hva som skal gjøres med brukt reaktoravfall, sier Bøhmer.

Reaktorene ble bygget på 1970- og 80-tallet for å gi strøm til tungindustrien. Nå er mye lagt ned eller går for halv maskin, og det har ført til at det er et stort kraftoverskudd som russerne forsøker å finne et marked for.

– Jobber seriøst

Institutt for energiteknikk (IFE) har jobbet nært sammen med Kola kjernekraftverk for å bedre sikkerheten ved reaktorene.

– Vårt inntrykk er at russerne jobber veldig seriøst med sikkerhet, og at det er blitt en vesentlig bedring i sikkerhetskulturen de senere årene. Vi ser også at russerne deltar langt mer aktivt i internasjonalt sikkerhetssamarbeid gjennom IAEA enn de gjorde før, sier IFEs informasjonssjef Viktor A. Wikstrøm jr. Oppgraderinger av reaktorene har ifølge Wikstrøm jr. også bidratt til å øke sikkerheten.

Alvorlige konsekvenser

Risikoen for uhell ved reaktorene på Kola er i dag på samme nivå som ved vestlige kjernekraftverk, ifølge Statens strålevern. Men reaktorene på Kola har designmessige svakheter som gjør at et eventuelt uhell kan få mer alvorlige konsekvenser.

– Det Bellona sier om manglende inneslutning av reaktoren, stemmer. Skjer det en feil eller et uhell, er det ingen omslutning slik det er ved vestlige kjernekraftverk. Det er en sikkerhetsutfordring, sier Wikstrøm.

Med assistanse fra IFE har både Kola og Leningrad kjernekraftverk gjennomført tiltak for å øke sikkerheten, minske risikoen for uhell og øke beredskapen hvis et uhell skulle skje.

Noe av det viktigste som IFE har bidratt med i årene fra 2005 til 2009 er levering og opplæring av utstyr for ikke-destruktiv testing (altså at materialene som testes ikke ”ødelegges”, men testes ved bruk av stråling), vibrasjonsmålinger og vannkjemiovervåking. Det har også blitt gjennomført oppgradering av treningssimulatorene ved anleggene.

Les også: Ordførere vil stanse russisk atomkraft

– Positivt

Wikstrøm ser ikke bort fra at en bedret utvekslingskapasitet mellom Norge og Russland kan være positivt.

– Det kan kanskje innebære økt samarbeid som vil være positivt for sikkerheten. Russerne har ikke mange alternativer der oppe enn kjernekraftverkene, sier Wikstrøm.

Han viser til at russerne har planer om å stenge de to eldste reaktorene og bygge to nye.

– Så lenge det bor folk der oppe, vil russerne basere seg på kjernekraft. Det må være bedre å samarbeide om sikkerhet enn å bare si at her ønsker vi ikke dialog. Da vil de holde på uansett, uten vår assistanse, sier Wikstrøm.

Vil stenge

Statens strålevern betegner sikkerheten som god, men vil likevel stenge de to eldste reaktorene.

Ole Reistad, seksjonssjef i Statens strålevern
Statens strålevern betegner sikkerheten som god, men vil likevel stenge de to eldste reaktorene. IKKE AKTUELT: - Vi ville aldri tillatt lignende verk å drive i Vesten, sier seksjonssjef Ole Reistad i Statens strålevern. Statens strålevern

– Sikkerheten kan betegnes som god ved disse anleggene. Den er mye bedre enn den har vært, både når det gjelder utstyret de benytter og måten de gjennomfører vedlikehold og oppgraderinger på, sier seksjonssjef Ole Reistad ved Statens strålevern.

Men Reistad gir Bøhmer rett i at den manglende sikkerhetsinneslutningen på de to eldste reaktorene er en klar svakhet ved kraftverkene.

– De designmessige forholdene er problematiske og vil alltid være det, vi ville aldri tillatt lignende verk å drive i vesten. Ved en ulykke slipper altfor mye radioaktivitet ut. Den risikoen synes ikke vi det er verdt å ta. Av den grunn vil vi alltid prinsipielt si at de to reaktorene bør stenges, sier han.

De to nyeste reaktorene på Kola har en sikkerhetsmessig inneslutning som Reistad mener er akseptabel.

Utvider levetiden

Som i vestlige land har russerne også utvidet levetiden ved sine reaktorer. Det er blitt sagt at de eldste reaktorene skal stenge i 2017, 2018 eller 2019. Det har ikke Reistad tro på at vil skje.

– Det har flere ganger kommet stengedatoer tidligere uten at noe har skjedd. I en situasjon hvor de har problemer med å få på plass nye investeringer for å bygge ny kapasitet, får vi vente og se. De har sagt hva de har som mål, og vi har hørt hva de har sagt. Men vi er nøkterne, vi får vente og se, sier Reistad.

Han sier Statens strålevern ikke har noen mening i spørsmålet om det bør bygges mer utvekslingskapasitet mellom Kola og Finnmark. Han viser til at det også importeres kjernekraft fra Russland til det nordiske kraftmarkedet fra Leningrad kjernekraftverk.

– Leningrad enda farligere

– Vi er faktisk enda mer bekymret for Leningradverkene. Kjernekraftverkene på Kola er tross alt av en type som vi er kjent med, med en enkel og robust vannkjølt teknologi. Teknologien ved Leningradreaktorene er derimot en grafittmoderert teknologi man har forlatt, sier Reistad.

Han forklarer at en grafittmoderert teknologi innebærer at reaktorene kan kjøre med dårligere kvalitet på brenselet. Færre og færre land har denne utdaterte teknologien, som ble brukt til å produsere plutonium, ifølge Reistad.