FINGER I SPILLET: Statsminister Jens Stoltenberg og Frederic Hauge etter pressekonferansen i Regjeringskvartalet der det ble meddelt at regjeringen godtar at Statoils planlagte gasskraftverk på Mongstad får full CO2-rensing (Bilde: Scanpix)
På banen: Olje- og energiminister Åslaug Haga og Bellona-leder Frederic Hauge etter at finansminister Kristin Halvorsen hadde lagt frem i Stortinget fredag den rødgrønne regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. (Bilde: Sigurdsøn, Bjørn)

Kritisk til Bellonas politiske posisjon

  • Klima

Teknisk Ukeblad har publisert en artikkelserie om Bellonas miljørapporter . Flere eksperter mener miljøorganisasjonen selektivt velger både tall og sitater som støtter deres agenda. Bellona mener det kun dreier seg om faglig uenighet .

Politikerne vil ikke kommentere rapportene, selv om Greenpeace støtter kritikken .

EBL og Siemens har på sin side ingen dårlige erfaringer med Bellona-rapportene.

Kritisk professor

Professor i geologi ved Universitetet i Oslo, Knut Bjørlykke, støtter kritikken av Bellona-rapportene, og mener Bellonas posisjon hos politikerne er problematisk.

– Bellona er jo heller ikke noe vanlig miljøorganisasjon. Miljøorganisasjoner kan i en del tilfeller være nyttige pådrivere i enkeltsaker, men de skal ikke bestemme vår miljøpolitikk, sier Bjørlykke til Teknisk Ukeblad.

Ingen faglig instans

Han sier at Bellona ikke er noen faglig instans og at administrative og politiske miljøvedtak må bygge på den beste forskningskompetansen som finnes ved forskningsinstitutter og ved universitetene.

– Oppgaven som en delvis ideologisk forankret pressgruppe kan ikke forenes med å gi nøytrale faglige råd, selv om Bellona har ansatt noen med en naturvitenskapelig faglig bakgrunn.

Uheldige følger

Bjørlykke mener det finnes mange eksempler på de uheldige følgende av at myndighetene har fulgt rådene fra Bellona på tross av solide faglige vurderinger.

– Påbudet om å lagre gruveslam på land ved Titania gruver istedenfor i Jøssingfjorden er et godt eksempel. Skadene ved landdeponering vil være varige, mens den marine lagringen ville ha vært meget forsvarlig, sier Knut Bjørlykke.

Flere var skeptisk

- Bellona var ikke alene om å kritisere sjødeponeringen. Også forskere ved Havforskningsinstituttet var skeptiske til sjødeponering. Det ble etablert en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe som konkluderte på samme vis som Bellona, nemlig at landdeponering tross alt var den beste løsningen. Hvis Titania ikke klarer å håndtere utfordringene ved landdeponiet på en akseptabel måte, må SFT sørge for å ta tak i dette, sier Fredrik Hauge i Bellona.





Teknisk Ukeblad følger saken videre, og vil komme tilbake med flere artikler og saker relatert til Bellona-rapportene .

[OPPDATERT 27/2 16:18: Saken er oppdatert med en kommentar fra Fredrik Hauge.]