– Vi har inngått en avtale med myndighetene. Den har vi ambisjoner om å overholde. Masterplanen konkluderer med at CO 2-fangst på Mongstad er fullt mulig teknologisk og industrielt. Men det er mange utfordringer som må løses, sier Einar Strømsvåg, direktør for foredling i StatoilHydro.
Les hovedsaken:
To alternativer
Han sier at StatoilHydro ikke vil blande seg inn i hvilket tidsløp myndighetene legger opp til.
– Vi har skissert to alternativer. Det ene legger opp til å få fangst fra kraftvarmeverket så fort som mulig, samtidig som man venter med å bygge fangstanlegg til krakkeren. Det andre alternativet går på at man først samler erfaringer fra testsenteret på Mongstad og deretter bygger renseanlegg til kraftvarmeverket og krakkeren samtidig.
Ikke ferdig utviklet
Det er uansett ikke anbefalt å rense krakkeren før man har utviklet og kvalifisert ny teknologi.
Ifølge Strømsvåg er den kjemiske sammensetningen i eksosen fra krakkeren slik at aminteknolgien ikke uten videre kan brukes.
Røkgassen fra krakkeren må gjennom omfattende forbehandling før selve fangstanlegget, og teknologien for dette må utvikles og kvalifiseres.
Kan variere
Ifølge Strømsvåg vil graden av forbehandlingkunne variere med type fangstteknologi.
– Derfor er det ikke aktuelt å bygge et fangstanlegg til denne allerede i 2014. Vi må finne en teknologi som fungerer på røykgass med de spesielle sporstoffene som krakkergassen inneholder.
– Røykgassen fra krakkeren minner om eksosen fra kullkraftverk. Betyr dette at aminteknologien heller ikke egner seg for rensing av kullkraftverk?
–Det stemmer at røykgassen fra krakkeren og kullkraftverk har mange likhetstrekk, først og fremst når det gjelder CO 2-innhold. Sammensetning av sporstoffer er forskjellige. Men jeg kjenner ikke den kjemiske sammensetningen i røyken fra kullkraft godt nok til å si mer om dette, sier Strømsvåg.
Større potensial
Han forteller at Alstoms teknologi med nedkjølt ammoniakk som skal testes ved Testsenter Mongstad har potensial til å brukes på denne typen røykgass.
– Vi ser at det kan være mulig å benytte denne teknologien til krakkeren. Men det er nødvendig å teste ut løsningen i testsenteret.
Ordføreren i Lindås kommune er skeptisk: – Jeg er veldig bekymret
