Men hvis vi forholder oss til det mer nøkterne at det dreier seg om økt produktivitet ved å ta i bruk informasjonsteknologi, bruke tilgjengelig data og informasjon på en effektiv måte, da snakker vi om å organisere vår virksomhet i en ny virkelighet.
Industrien har vært vant til å gå gjennom tøffe effektiviseringstiltak.
Servicenæringen i noe mindre grad. Der har bare de mindre effektive forsvunnet ut. Da visestatsminister Tony Tan for en stund siden begynte å bruke professor Schumpeters ideer om økonomisk utvikling som en kontinuerlig prosess av kreativ destruksjon på det offentlige forvaltningsapparatet i Singapore, ble han møtt med vantro øyne. Industrien er vant med å sette sammen produksjonsfaktorene på en ny måte, men forvaltningen har jo sine tradisjoner.
På forskningssiden har det ført til at de fleste steiner blir snudd og bare noen få lagt tilbake der de var. Forskningsinstitutter skal nyttiggjøre seg ny økonomi; samles og konsolideres for raskere å ta fordel av utviklingen i Life Sciences, som er Singapores satsingsområde. Forskningen ble funnet å være for fragmentert, men med lommer av sterk kompetanse. Da regjeringens Life Science-tsar Philip Yeo sa at de ikke ville finne seg i at noen institutter ble drevet som noens personlige hobby, var budskapet klart. – Det er ikke hans/hennes senter. Det er vårt senter, og vi skal etablere kritisk masse.
National Science and Technology Board (NSTB), som dekket hele forskningsfeltet og ga økonomisk støtte til institutter, skal nå ha som sin hovedoppgave å utvikle og hegne om den menneskelig kapital for å gjøre Singapore til en kunnskapsbasert økonomi.
Under NSTB blir det to råd som representerer en spissing av satsingsområdene: Ett for biomedisinsk forskning og et annet for Science and Engineering Research. Disse skal koordinere og styre den offentlig finansierte grunnforskning og innsats helt frem til anvendt forskning. Nå trekkes universitetene aktivt inn slik at det blir en helhetlig tenking og prioritering mellom rene forskningsinstitutter og universitetene. Det blir flere felles stillinger mellom universitetene og instituttene. NSTBs femårsprogram, som kan gi årlige overrislinger på NOK 5 milliarder, representerer en effektiv gulrot for gjennomføring av den nye organisasjonsmodeller.
Singapore legger mest vekt på menneskelig ressurser i organiseringen av forskning. De bruker topp internasjonale eksperter i alle sine styringsorganer. De bygger ut programmer for post-doc, doktorgradsstudenter og andre post-graduate-studenter ved egne universiteter i samarbeid med utenlandske institusjoner. De legger til grunn at mye kompetanse må hentes fra utlandet og at det bare skjer ved å tilby et attraktivt forskningsmiljø, økonomiske vilkår og levevilkår som kan tiltrekke de beste.
