Vannbåren varme

– Kravet om vannbåren varme vil gi dyrere boliger, ingen miljøgevinst

Sentrale aktører i byggebransjen går hardt ut mot nytt forslag om at vannbåren varme skal bli obligatorisk i alle større bygg.

Ifølge forslaget til ny byggeforskrift skal «energifleksible varmesystemer» dekke minimum 80 prosent av varmebehovet i et boligbygg. Formålet er å redusere uttaket fra strømnettet.
Ifølge forslaget til ny byggeforskrift skal «energifleksible varmesystemer» dekke minimum 80 prosent av varmebehovet i et boligbygg. Formålet er å redusere uttaket fra strømnettet. (Bilde: Colourbox)
EKSTRA

Sentrale aktører i byggebransjen går hardt ut mot nytt forslag om at vannbåren varme skal bli obligatorisk i alle større bygg.

  • Bygg
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslått å endre TEK17 for bygninger over 1000 kvadratmeter.

Energifleksible varmesystemer skal med det nye forslaget dekke minimum 80 prosent av netto varmebehov, mot dagens krav om 60 prosent. Et mål med endringen er å redusere strømuttaket fra nettet.

– Ingen miljøgevinst

Den foreslåtte endringen innebærer i praksis at vannbåren varme blir obligatorisk i alle større bygg. Det mener mange av høringsinstansene, som er sterkt kritiske til forslaget. De frykter at endringen vil gjøre nye leiligheter enda dyrere.

Obos skriver til DiBK at forslaget er dårlig ikke bare samfunnsøkonomisk, men også miljømessig. Det eneste det medfører, er dyrere boliger, er den krasse dommen.

Konsernsjef i Obos, Daniel Siraj. Bilde: Mari Gisvold

– Forslaget vil gi dyrere boliger uten noen miljømessig gevinst, skriver konsernsjef Daniel Siraj i Obos' høringssvar.

Ifølge boliggiganten får boligene også løsninger for oppvarming som blir mer kompliserte å forstå. De blir i tillegg dyrere å drifte og vedlikeholde. Det er spesielt ventilasjon og elektrisk gulvvarme som vil påvirkes av en forskriftsendring.

Obos mener videre at det vil være ekstra urimelig dersom de må dekke investeringskostnaden for boliger helt ned mot 1000 kvadratmeter. Grensen burde ifølge Obos ha vært satt til minimum 5000 kvadratmeter, og for næringsbygg ingen arealkrav i det hele tatt. Dette fordi nye næringsbygg har et svært lavt varmebehov.

Les også

Vannbåren varme

  • Oppvarmingsystemer eller kjølesystemer som bruker vann som energibærer, også kalt varmebærer.
  • Begrepet brukes mest om oppvarmingsmetode i bygninger og omfatter vannbåren gulvvarme, radiatorer og viftekonvektorer. Sistnevnte er i prinsippet en høyeffektiv radiator med vifte som er designet for lavere turtemperaturer enn tradisjonelle radiatorer.
  • I bygninger legges rørene inn i bygningskonstruksjonen. Deretter varmes vann opp av en varmekilde, for så å sirkulere i rørsystemet.
  • Eksempler på varmekilder er varmepumpe, fjernvarme, solcellepanel, elektrisitet, olje og pellets.
  • Vannbåren varme kan også benyttes til oppvarming av gater og utearealer for snø- og isfjerning, da iblandet frostvæske.

Kilde: Wikipedia

Større risiko for overtemperatur i boligene

Veidekke peker i sitt høringssvar på at forutsigbarhet og langsiktighet er to viktige stikkord for bygge- og eiendomsbransjen. Stadige endringer i regelverket gir unødvendige kostnader og økt fare for feil og reklamasjoner.

Da er det ifølge entreprenørselskapet «svært overraskende» at det nå foreslås endringer i energiforsyningskravet, spesielt for boliger. Veidekke mener det vil gi dyrere boliger og leiligheter, i tillegg økt energiforbruk og større risiko for overtemperatur i boligene. Det vil igjen gi flere misfornøyde boligkjøpere.

Elektroforeningen (EFO) skriver i sitt høringssvar til direktoratet at det må gjøres ytterligere utredninger for å dokumentere de faktiske merkostnadene. Obos har tidligere beregnet disse kostnadene til 60.000 kroner for en gjennomsnittleilighet, mens DiBK baserer seg på en utredning fra Asplan Viak i 2016.

Denne utredningen indikerer en merkostnad til romvarmeanlegget på 180 kroner per kvadratmeter for et vannbårent anlegg sammenliknet med et elvarmeanlegg. Dette tilsvarer 13.500 kroner per boenhet.

«Boligfordyringsminister»

EFO setter store spørsmålstegn ved de oppgitte merkostnadene i høringen, og at forslaget ikke tar hensyn til energifleksibiliteten i nye bygg.

– Forslaget vil gi monopol til vannbårne oppvarmingsløsninger og vil øke boligprisene, advarer næringspolitisk direktør Per Øyvind Voie i EFO i en pressemelding. Han håper statsråd Monica Mæland (H) ikke vil bli husket som «boligfordyringsministeren».

– Nye bygg bruker nesten ikke energi. De beste byggene produserer sågar mer energi enn de bruker. Det blir da et stort paradoks om de ikke skal kunne bruke energien de selv produserer, for eksempel fra solceller, men i stedet tvinges til å installere kostbare, vannbårne systemer. Alle bygg som produserer egen energi, bør derfor unntas en eventuell endring, sier Voie i meldingen. Han ønsker seg også unntak for smarte bygg.

Les også

 

Bioenergi og fjernvarme

– Ingen oppvarmingsløsning er mer fleksibel enn elektrisk oppvarming. Med et styringssystem kan netteier utnytte denne fleksibiliteten, for eksempel ved å koble ut varmekabler eller varmtvannsbereder i perioder hvor det er behov for å frigjøre effekt. Slike løsninger bør selvfølgelig ikke forbys, men tvert imot oppmuntres, fremhever Voie.

Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. Bilde: Knut Falch / Scanpix

Randi Flesland i Forbrukerrådet mener forslaget vil bidra til økte byggekostnader for boligblokker. Dermed vil kravet om vannbåren varme indirekte gi høyere boligpriser. Forbrukernes vaktbikkje ønsker en vurdering av de alternative kostnadene for energifleksible varmesystemer. Bruk av bioenergi og fjernvarme bør utredes og settes opp mot kostnaden av helelektrisk oppvarming.

Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene har også vært kritisk til de vannbårne løsningene.

Les også

 

Ren fortjeneste til leverandørene

– Nye boliger trenger ikke vannbåren varme. Det har ingenting med miljø å gjøre, men er kort og godt en ren fortjeneste for bedriftene som leverer disse løsningene, uttalte Jæger til TU Bygg i juni. Han får støtte av den avgåtte sjefen for Selvaag Bolig, Baard Schumann.

– Kravet om vannbåren varme fordyrer mye. Vannbåren varme i nye boliger er ikke lønnsomt samfunnsøkonomisk når man hadde klart seg med vanlige panelovner. Kravet om vannbåren varme burde heller gjelde eldre bygg som erstatning for oljefyring. Det fordyrer fort en leilighet med 100.000 kroner, hevder Schumann overfor TU Bygg.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå