Ronald Fagernes, konstituert direktør industripolitisk avdeling i PIL, mener det er fullt mulig å etablere et industrikraftmarked. (Bilde: PIL)
Deler av industrien krever billigere kraft (Bilde: Terje S. Knudsen/Hydro)
Deler av industrien krever billigere kraft. (Bilde: Terje S. Knudsen/Hydro)
Treforedlingsindustrien er blant de berørte næringene. (Bilde: Arkivfoto/Ingeniørforlaget)
Treforedlingsindustrien er blant de berørte næringene. (Bilde: Arkivfoto/ingeniørforlaget)
Aluminiumsindustrien bruker enorme mengder kraft. (Bilde: Hydro)
Ronald Fagernes, konstituert direktør industripolitisk avdeling i PIL, mener det er fullt mulig å etablere et industrikraftmarked.

Krangler om industrikraftmarked:

  • produksjon

Den forrige Regjeringen satte ned en gruppe uavhengige eksperter for å vurdere om et eget marked for kraftintensiv industri kunne gjennomføres.

Utvalget konkluderte med at det ikke ville gi lavere kraftpriser. Prosessindustriens Landsforening (PIL), som kjemper for et slikt marked, er høyst uenig i disse konklusjonene.

– All kraftintensiv industri i Norge vil etter hvert dø ut hvis man ikke finner en løsning på kraftprisproblemet. Dette utvalget har ikke tatt disse meget alvorlige spørsmålene på alvor, sier Ronald Fagernes, konstituert direktør i PILs avdeling for industripolitikk.





– Hastverksarbeid

PIL er provosert over det de kaller hastverksarbeid og har antydet at utvalget ble satt ned for å hindre en grundigere utredning av saken.

– Europeisk kraftkrevende industri har mye høyere kraftpriser enn konkurrentene i andre land. Det betyr slutten for kraftkrevende industri i Europa dersom ikke de nødvendige politiske justeringer gjennomføres. Vi mener det er fullt mulig å opprette et industrikraftmarked som ikke kommer i konflikt med EØS-reglene, sier Fagernes.

Hvordan er det mulig å få et slikt marked til å fungere?

– Det må selvfølgelig vurderes nærmere hvordan dette konkret skal gjøres. Men det er for eksempel ikke noe stort problem å frikoble kraftkrevende industri fra ”karbon-effekten”. Det vil si at de aktuelle bedriftene, helt eller delvis, slipper å betale de økte kostnadene CO 2 -handelen fører med seg. En annen løsning kan være at kraftkrevende industri får egne industrikontrakter. Disse må selvfølgelig godkjennes i Brussel.





Kvotehandel gir dobbel pris

Kvotehandelen med CO 2 har dratt opp kraftprisene med 50 til 100 prosent, ifølge Fagernes.

Hvor mye lavere enn dagens markedspris må kraftprisene i et slikt marked være?

– De må være rundt 10 til 15 øre per kWh lavere for at industrien skal overleve, sier han.

Prisreduksjoner til denne industrien vil føre til økte kostnader for andre. Hvem skal betale for dette?

– Både Staten og kraftprodusentene tjener mye penger på de høye strømprisene som følger av blant annet CO 2-kvoter. Noe av disse inntektene kunne blitt brukt til å redde en næring som representerer mange arbeidsplasser og store eksportinntekter.





Langsom død

Fagernes mener at dersom det ikke blir gjort noe, vil kraftkrevende industri gradvis dø ut. – Etter hvert som de faste avtalene med Staten termineres, vil ikke næringen være levedyktig. Fesil smelteverk i Mo i Rana var først ute i april i år. De hadde ikke mulighet til å drive lønnsomt etter at den faste kontrakten var gått ut, sier han.

Jeg håper og tror at den nye regjeringen vil jobbe seriøst for å løse problemet. Det er et europeisk problem, men Norge må ikke bli sist. Vi har den største andelen kraftkrevende industri i Europa i forhold til innbyggertallet. Derfor må vi gå foran og vise vei, sier Fagernes.

UREALISTISKE KRAV

– EØS' egne lover legger klare begrensninger for et industrikraftmarked, påpeker Trostein Arne Bye i SSB.

Og ESA har sagt at de vil være på Norge som hauken. – Derfor ser jeg ikke hvordan et industrimarked skal kunne gi lavere kraftpriser, sier Torstein Arne Bye som er forskningssjef i Statistisk Sentralbyrå (SSB). Han mener industriens krav om reduksjon av kraftprisen på 10 til 15 øre per kWh er urealistisk.

Bye var med i ekspertgruppen som vurderte om det er mulig å etablere et norsk industrikraftmarked. Han avviser kritikken fra PIL.

– Det blir for dumt å kritisere arbeidet vi har gjort uten å komme med faglige motargumenter. Man kan ikke bare si at konklusjonen er feil. PIL har diskutert dette med oss på faglig grunnlag, sier Torstein Arne Bye.





Teoretisk mulig

– Rent teknisk er det fullt mulig å etablere en alternativ markedsplass for kraft. Men det vil ikke gi de ønskede resultatene. For å oppnå lavere pris i et marked må man enten øke tilbudet eller begrense etterspørselen. Og EØS-reglementet setter klare begrensinger for slike inngrep. Hvis Staten pålegger Statkraft å gi reduserte priser til industrien, er det en ulovlig subsidie i EØS-sammenheng. Og når det gjelder å begrense etterspørselen, er det svært vanskelig å finne objektive kriterier for hvem som skal få innpass på dette markedet. Vi har et integrert nordisk kraftmarked, og det vil derfor ikke være mulig å stenge resten av Norden ute fra et slikt marked. På sikt vil også kraftkrevende industri fra andre EØS-land kreve innpass, sier han.





Uheldig for samfunnet

– Et industrikraftmarked med lavere priser enn i det ordinære markedet ville også hatt uheldige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Den kraftintensive industrien bruker 40 TWh per år, en tredjedel av det totale forbruket i Norge. Får den kraftintensive industrien lavere pris, blir det høyere pris for annen industri og vanlige forbrukere. Hvis for eksempel 20 TWh av tilgjengelig kraft går inn i dette markedet med redusert pris på 15 øre per kWh, ville, grovt regnet, prisen økt med 3 øre per kWh på det etablerte markedet, sier Bye. Han understreker at dette ikke er avgjørende for om et eget industrielt kraftmarked vil gi lavere pris.

Bye er skeptisk til at den nye regjeringen skal finne en åpning. – Vi diskuterte alle tenkelige løsninger på et velfungerende industrikraftmarked, uten å finne noen som helst realistiske muligheter. Men kanskje vi ikke var kreative nok, sier han spøkefullt.