Kræsjlanding?

  • ikt

San Francisco: Silicon Valley og Bay Area har fått mye juling det siste halve året. Først kom børsnedturen. Internettmilliardærene ble til papirtigre, de fete opsjonsavtalene for ansatte er null verdt og oppsigelsesbrevene er blitt en dagligdags affære.

Dot com ble et ikke-ord og back to basics gjenoppsto som slagord i økonomien. Men det skulle bli verre. Det nye året kom med akutt kraftkrise. Tilbudet på kraft er så nær etterspørselen at faren for øyeblikkelig stengning av strømmen henger over PC-skjermene uke etter uke. Uten varsel kan strømmen bli borte opp til to timer.

For mediene som trykket penger i fjor, er det nedgang. Annonsene i magasinene er gått kraftig ned, men fortsatt på nivå fra før gullåret 2000. Annonseringen på Internett vokser ikke så raskt lenger.

Nye jobber

Tro bare ikke at børskurs, oppsigelser og inntektssvikt stanser fremtidstroen til californierene. Bildet er langt fra svart. De aller fleste som ble oppsagt, dukket raskt opp i nye jobber. Særlig mange går til de tradisjonelle bedriftene som nå suger til seg kompetanse i tilpasningen til internettøkonomien. Og kraftkrisen regner de fleste med vil ordne seg.

Investorene er naturlig blitt mer forsiktige, det nytter ikke lenger å komme med en forretningsplan på en serviett og få 50 millioner dollar i kapital. Nå må du helst ha en bedrift som allerede er i gang, for å lokke dem. Kapital er det nok av etter de fete årene 1999 og første del av 2000. Her blir det nye investeringer når de dårlige kortene er ristet ut, og bare de gode er igjen.

Flust med prosjekt

Et positivt tegn er at byggeprosjektene i San Francisco står i kø. Bydelen South of Market Street får et helt nytt ansikt der små to-tre-etasjes bygninger må vike plassen for 10-30-etasjers kontorbygninger. Inn flytter medier, internettselskaper, advokater, bankfolk og andre som fortsatt har penger.

Det mest spennende prosjektet ligger i Mission Bay rett sør for sentrum. Der bygger University of California San Francisco (UCSF) et enormt forskningssenter for bioteknologi med plass til 400 forskere. UCSF er sterke på medisin og vil tilby forskningsplasser til private bedrifter i tillegg til sine egne forskere. Men de blir ikke alene på arenaen. University of Stanford bygger et like stort bioteknologisenter, og det gjør såmenn også University of California Berkeley. Bay Area som har vært dynamoen for internettøkonomien, blir nå dynamoen for utnyttelse av genteknologien. Her står investorene i kø for å satse kapital. Venturefond på milliarder av dollar skal investeres i bioteknologi- og helseselskaper den nærmeste tiden. Når noen snakker om kræsjlanding i California, er det nærliggende for en observatør å spørre: Hvilket kræsj?