Koronavaksine godkjent

Koronavaksine godkjent i Storbritannia

Koronavaksinen til selskapene Pfizer og Biontech er godkjent i Storbritannia og kan tas i bruk allerede i neste uke.

Den første testpasienten fikk Pfizers koronavaksine 4. mai.
Den første testpasienten fikk Pfizers koronavaksine 4. mai. (Foto: University of Maryland School of Medicine / AP / NTB)

Koronavaksinen til selskapene Pfizer og Biontech er godkjent i Storbritannia og kan tas i bruk allerede i neste uke.

Det opplyser den britiske regjeringen. I første omgang vil helsearbeidere og beboere på sykehjem bli prioritert når vaksineringen begynner.

Vaksinen er en av flere som er blitt utviklet for å bekjempe koronapandemien. Pfizer og Biontech kunngjorde 9. november at deres vaksine er 95 prosent effektiv mot koronaviruset.

Nyhetsbyrået AP beskriver koronavaksinen som den første i verden som er godkjent og basert på solid og systematisk forskning – og et stort skritt i retning av en slutt på pandemien.

Pfizer opplyser at de vil begynne å sende vaksinedoser til Storbritannia umiddelbart og er klare for å gjøre det samme i USA dersom legemiddelverket FDA godkjenner vaksinen der. Det kan skje neste uke.

Les også

– Historisk øyeblikk

Det er imidlertid begrenset med vaksinedoser på lager, og de vil bli rasjonert fram til flere kan bli produsert.

– Det er et historisk øyeblikk. Vi fokuserer på å raskt kunne forsyne en vaksine som holder høy kvalitet verden over, sier Pfizers administrerende direktør, Albert Bourla.

Dette skjer når koronavaksinene kommer til Norge

  • Norge får vaksiner mot covid-19 gjennom EUs fellesordning og planlegger å kjøpe inn forskjellige typer, avhengig av hvilke som blir godkjent i EU og hvilken effekt de har på ulike befolkningsgrupper. Det er regjeringen som bestemmer hva som skal kjøpes, og Folkehelseinstituttet (FHI) som står for innkjøpet.
  • De første ukene vil leveransene trolig være små, og det vil derfor være streng prioritering på hvem som blir vaksinert først. Et ekspertutvalg har foreslått at risikogrupper, helsepersonell og andre i kritiske samfunnsfunksjoner bør stå først i køen. Den endelige avgjørelsen tar regjeringen i desember.
  • Vaksinering blir gratis og frivillig for nordmenn. I utgangspunktet skal ikke barn vaksineres. Etter hvert som en større andel av befolkningen får vaksine, vil pandemien gradvis avta.
  • Det er kommunene og sykehusene som gjennomfører vaksineringen. De har allerede erfaring med massevaksinering fra de årlige influensavaksinene, og planleggingen er allerede i gang.
  • I noen kommuner blir det fastlegene som gjennomfører vaksineringen, mens det i andre kan bli opprettet egne vaksinasjonslokaler.
  • De første vaksinedosene kan komme så tidlig som i januar. Først vil de trolig ankomme FHIs sentrallager, og så blir de sendt ut til kommunene. Det kan også bli aktuelt at vaksinene sendes direkte fra leverandørene til kommunene.
  • Vaksinene som godkjennes i Europa, er allerede testet på mellom 20.000 og 50.000 personer. Foreløpig er det ikke oppdaget alvorlige bivirkninger, men enkelte sjeldne bivirkninger vil først kunne oppdages etter tid og når vaksinen gitt til enda flere. Derfor vil Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet overvåke nøye om det oppstår mulige bivirkninger.
  • Regjeringen har foreslått å sette av 3,77 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og vaksinasjon i statsbudsjettet for neste år.

(Kilder: FHI, NTB)

Storbritannia har bestilt doser til 20 millioner mennesker, men det er uklart hvor mange av dem som ankommer i løpet av desember. I tillegg må Pfizer-vaksinen lagres i svært kalde temperaturer.

Tidligere har Det europeiske legemiddelverket (EMA) opplyst at de skal holde møte 29. desember og avgjøre om det foreligger nok data til å godkjenne koronavaksinen fra Pfizer og Biontech. En godkjenning fra EMA vil også gjelde i Norge.

En hard vinter

Pfizer-vaksinen deles ut i to doser med tre ukers mellomrom. Storbritannia vil prioritere helsearbeidere og sykehjemsbeboere, deretter eldre.

Det britiske legemiddelverket vurderer også en annen vaksine, produsert av AstraZeneca og universitetet i Oxford.

Statsminister Boris Johnson har imidlertid advart om at man først må komme seg gjennom en hard vinter med en rekke restriksjoner, for å begrense spredningen av koronaviruset fram til det er nok vaksiner til alle som trenger det.

Også selskapet Moderna har søkt om godkjenning for sin vaksine i en rekke land, og dette skal avgjøres i EU i midten av januar. 

Disse tre covid-19-vaksinene er nærmest godkjenning i EU/Norge

Tre vaksiner mot covid-19 er for tiden til godkjenning hos EU og dermed også for bruk i Norge. EU har signalisert at vaksinene kan bli godkjent rundt nyttår, men først må de selvsagt oppfylle alle krav. Norge er sikret tilgang til alle de tre vaksinene gjennom det europeiske samarbeidet.

Vaksinen mRNA-1273, utviklet av Moderna Biotech

  • Gir beskyttelse mot covid-19 i 94,5 prosent av tilfellene, ifølge foreløpige testresultater. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger.
  • Vaksinen tas i to doser med fire ukers mellomrom.
  • Vil koste mellom 250 og 350 kroner per dose, ifølge produsenten.
  • En såkalt mRNA-vaksine. Den inneholder mRNA innpakket i små fettpartikler som cellene i kroppen tar opp. Cellene leser mRNA-koden og danner såkalte spike-proteiner av samme type som koronaviruset har. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset. Denne vaksinetypen er aldri brukt på mennesker før.
  • Testet på 30.000 personer i en såkalt fase 3-studie.
  • Ved kjøleskapstemperatur kan vaksinen oppbevares i inntil 30 dager. Ved temperaturer på -20 grader, kan den oppbevares i et halvt år, ifølge produsenten.

Vaksinen BNT162b2, utviklet av BioNTech i samarbeid med Pfizer

  • Gir beskyttelse mot covid-19 i 95 prosent av tilfellene, ifølge foreløpige testresultater. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger.
  • Vaksinen tas i to doser, med tre ukers mellomrom.
  • Vil angivelig koste rundt 180 kroner per dose.
  • En såkalt mRNA-vaksine. Se
  • Må lagres ved -70 grader. Overlever bare fem døgn i kjøleskap.
  • Testet på 43.000 personer i en såkalt fase 3-studie. Godkjent i Storbritannia der den kan tas i bruk neste uke.

Vaksinen ChAdOx1 nCoV-2019, utviklet av Universitetet i Oxford i samarbeid med AstraZeneca

  • Gir beskyttelse mot covid-19 i 70 prosent av tilfellene, ifølge foreløpige testresultater. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger. En mindre omfattende analyse, av 3.000 personer, tyder på 90 prosent beskyttelse når man først får en halv dose og så en hel dose, men dette må undersøkes nærmere.
  • Tas i to doser, med fire ukers mellomrom.
  • Langt billigere og lettere å oppbevare enn de to andre vaksinene. Kan oppbevares i vanlig kjøleskap. Koster rundt 35 kroner per dose, ifølge selskapet.
  • Testet på over 20.000 personer i en såkalt fase 3-studie.
  • En såkalt vektorvaksine (ikke replikerende). Inneholder ikke covid-19-virus, men en annen type virus der man har satt inn deler av arvestoffet fra covid-19. Viruset kan ikke formere seg i kroppen. Viruset kommer seg inn i cellene i kroppen og får dem til å produsere spikeproteinet til covid-19-viruset. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset.

(Kilder: Legemiddelverket, NTB, BBC, AFP)

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå