Fiberarmert betong

Stålfiber i kombinasjon med kamstål kan bli den nye standarden.

– Vi får ukentlig forespørsler fra entreprenører og byggherrer som ønsker å bruke fiberarmering, men vi har til nå måttet avvise mange av dem. Nå behøver vi ikke lenger gjøre det, sier Åse Lyslo Døssland.

Hun har sittet i komiteen som Norsk Betongforening opprettet allerede i 2012 for å gi ut en veileder i bruk av fiberarmering. De siste to årene har hun ledet arbeidet. Døssland, som til daglig jobber hos Multiconsult i Bergen sier at veilederen favner alle ledd, fra prosjektering, til utførelse og kontroll.

– Det vil gi økt trygghet for bruk av fiber, sier hun.

Døssland bekrefter at det i mange tilfeller har vært rådgiverne som har bremset bruken av fiberarmering, nettopp fordi beregningsregler har manglet.

Les også

Veileder gir trygghet

Tryggheten kommer som resultat av at den 98 sider lange veilederen tar for seg hele verdikjeden. Den gir detaljerte råd om prosjektering og beregning, utstøpningsmetoder og også om kontroller og hvor ansvaret for dette skal ligge, hos entreprenør eller hos betongprodusent.

Overfor Teknisk Ukeblad våger hun ikke gjette på hvor stor økningen blir, men at bruken vil vokse, er hun ikke i tvil om.

Kombinasjonen av stålfiber og kamstål kan brukes i alle typer konstruksjoner. I dekker kan fiber føre til at man unngår bruk av skjærarmering. I vegger der det er lite momentbelastning, kan det nå støpes med utelukkende stålfiber som armering. Veilederen lister også opp enkelte konstruksjoner som egner seg for å armere utelukkende med fiber. Dette er forskjellige rør og kummer og fordrøyningsmagasiner. Mindre kulverter og slisserenner kan også armeres utelukkende med fiber, samt mindre fundament for gjerder og lysmaster.

 Fiber sparer tid

– Så er plate på pæler svært aktuelt for kombinasjonen fiber og kamstål, samt de fleste konstruksjoner der tidsplanen er stram, sier Døssland.

Det skyldes at det er tidkrevende å legge tradisjonell armering. En annen fordel er at HMS-situasjonen for jernbindere er ugunstig. Det er en yrkesgruppe som utsettes for belastninger og som har lav pensjonsalder.

Veilederen inneholder mye om kontroller. Døssland sier likevel at det ikke er mye ekstra kontroller.

– Det nye er at fibermengden må kontrolleres, og så må luftinnholdet i betongen kontrolleres fordi fiber kan påvirke luftinnholdet i betongen.

Hvis det er strekkpåkjenning vil tilstrekkelig med fiber føre til at i stedet for at et riss utvider, seg så oppstår et nytt riss. Dette svekker ikke konstruksjonen – rissene blir så små at de i praksis ikke er synlige, og det vil gi en mer vanntett betong enn en med tradisjonell armering. Denne effekten oppstår kun når fiber brukes i kombinasjon med tradisjonell armering.

Les også

Korrosjon uproblematisk

Korrosjon i overdekningssonen har også vært en kilde til bekymring. Døssland avviser at korrosjon er en utfordring.

– Sjansen for at fibrene er i kontakt med hverandre er uhyre liten, derfor vil ikke korrosjonen spre seg. Det som synes som rustflekker i overflaten er kun på enkeltfibre.

Vibrering er ofte ugunstig når man bruker fiber. I de fleste tilfellene vil man derfor velge en selvkomprimerende betong. Der man likevel må bruke vibrasjon, fraråder veilederen å bruke stavvibrator.

– Den vil fjerne fiber rundt staven og gi svakhetssoner i betongen. Derfor må andre former for vibrering brukes.

Blandeverkene må forberede seg på litt andre kvaliteter. Matriksinnholdet, eller innholdet av finstoff, må ofte økes noe. I mange tilfeller må stein ned fra 22 til 16 mm, og det kan være aktuelt med bruk av superplastiserende tilsetninger.

Utfordrende for de små

Det har tatt åtte år å få veilederen klar, det er lang tid. Planen var å få den ut tidligere.

– Det var for dårlig dokumentasjon. Nå er det gjort mange og grundige forsøk, det har vært skrevet en rekke doktorgrader. Vi har jobbet med krav til innblandingsprosedyrer, utstøpningsmetoder og kontrollrutiner for å sikre at fibrene ligger der de skal. Så har vi tilpasset veilederen den nye eurokoden som kommer, der fiber blir tatt inn.

Døssland sier at allerede om et års tid venter hun den første revisjonen av veilederen ettersom erfaringer kommer inn.

Med denne veilederen er det få begrensninger igjen for bruk av fiber i lastbærende konstruksjoner. En av de få er at de minste aktørene vil få utfordringer.

– Det må utføres bøyeprøving av bjelker ved godkjent laboratorium. Så vil entreprenørene måtte skaffe seg noe mer kompetanse – som kan bli vanskelig for de minste aktørene. Man bør nok ha et visst produksjonsvolum for å få lønnsomhet, sier Døssland.

Les også