Direktør Knut Eggum Johansen i Konkurransetilsynet er klokkeklar i sitt budskap til de som lager lovene. Og henter bevisene for hvorfor straffene må skjerpes fra tilsynets egen database for ulovlig kartellvirksomhet i Norge de siste tjue årene.
Den viser at bygg- og anleggsbransjen topper den dystre statistikken med 12 avdekkede karteller av totalt 31 saker.
Bygg- og anleggsbransjen er gjenganger
– Bygg- og anleggsbransjen peker seg særlig negativt ut. Bransjen har opplagt en jobb å gjøre med etterlevelse av etiske og juridiske spilleregler i sin forretningsdrift, skriver konkurransedirektøren i en kommentar til statistikken.
I 2006 fikk fem entreprenører i asfaltbransjen og fire entreprenører i byggebransjen forelegg på til sammen 36 millioner kroner for ulovlig prissamarbeid og markedsdeling.
– Overprising på grunn av dette samarbeidet representerer trolig millionbeløp, skriver Knut Eggum Johansen.
Byggenæringens landsforening (BNL) er helt enig:
– Det må svi skikkelig. Vi ønsker strengere sanksjoner enn vi har i dag, sier administrerende direktør Sverre A. Larssen.
Koster dyrt
Ifølge internasjonale studier og Konkurransetilsynets egne tall, koster kartellvirksomhet samfunnet svært dyrt. Karteller fører til priser som ligger mellom 15 og 40 prosent over det nivået man ville hatt med sunn konkurranse.
Og det er ikke bare byggebransjen som synder. Kartellvirksomhet er avdekket innenfor undervisning, produksjon av gummi- og plastprodukter, hotellvirksomhet, detaljhandel og agentur- og engroshandel.
Knut Eggum Johansen mener mye tyder på at kartellvirksomheten kan øke.
– I EU har lempingsprogram ført til avsløringer av en rekke nye karteller, som indikerer store mørketall. Det er ingen spesielle forhold som taler for at ikke så skulle være tilfelle også i Norge, skriver han i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Flerdobler bøtene
Konkurransetilsynet mener det er svært krevende å avdekke ulovlig samarbeid og vil nå forsterke konsekvensene av å bli tatt for kartellvirksomhet. Fra et generelt lavt bøtenivå i Norge, varsler nå konkurransedirektøren en flerdobling av bøtene når Norge tilpasser lovverket sitt til EU.
Ifølge en gjennomgang av bøtenivået i Norge og EU som Selmer-advokat Harald Evensen har utført, gir Europakommisjonen bøter for kartellvirksomhet som ligger fire til fem ganger over nivået i Norge.
Bøtenivået i de største norske sakene har i snitt ligget under 1 prosent av siste års omsetning i selskapet. I EU kan derimot bøtene ligge på så mye som opptil 10 prosent av siste års omsetning.
– Steng dem ute
Konkurransetilsynet oppfordrer også til bruk av fengselsstraff i de alvorligste tilfellene og bøter som svir.
Men konkurransedirektøren ønsker enda et straffenivå:
–Virksomheter som har vært involvert i lovbrudd bør etter min mening utelukkes fra offentlige anbud. Innføres en strengere praksis vil terskelen for å begå lovbrudd økes betydelig, sier han.
Vurderer endringer
I dag har Norge de samme reglene som EU, der man plikter å utestenge selskaper som er dømt for spesifikk kriminalitet, mens man har muligheten til å avvise selskaper som er dømt for annen type kriminalitet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer endringer:
– Det er et spørsmål om i hvilken utstrekning vi har anledning til å endre på reglene, men dette er noe vi eventuelt må se på i forbindelse med konkurransedirektørens utspill, sier Alf Amund Gulsvik, rådgiver i konkurransepolitisk avdeling.
Nye sjanser
Det vil i så fall innebære store konsekvenser for selskaper som blir dømt. Byggenæringens landsforening er enig i at utestengelse bør benyttes når det foreligger rettskraftig dom, men sier følgende:
– Hvis man aksepterer bøter er ikke det det samme og dermed ikke god nok grunn til å bli utestengt. Dessuten må alle selskaper kunne få en ny sjanse hvis de virkelig rydder opp, sier Sverre A. Larssen.
