– Generelt er det et stort press, det kommer saker på løpende band nå. Når Energikommisjonen kaller rapporten sin «Mer av alt raskere»… da kan vi bare forberede oss på mer interesse i samiske områder. Det er jeg bekymret for, sier Maja Kristine Jåma.
Hun er reineier på Fosen, men også rådsmedlem i Sametinget med ansvar for arealsaker.
Sametinget har laget en oversikt for TU over alle pågående energi-, areal- og plansaker hvor Sametinget har hatt innsigelser. I tillegg kommer en rekke konflikter Sametinget ikke har vært involvert i, men hvor industri og annen virksomhet påvirker urfolks rettigheter på en negativ måte.
Totalt er det snakk om 39 pågående konfliktsaker, og listen er ikke uttømmende (se grafikk for oversikt og detaljer om sakene).
Noen av prosessene har pågått over flere år. Enkelte steder ligger det an til en enighet med kommunen. Andre saker kan ende på regjeringens bord – eller i rettsapparatet.
Gruver, grustak og kraftmaster
I tillegg til sakene på lista, vet Sametinget også om andre saker hvor den formelle prosessen ikke har startet ennå. Jåma mener at arealpresset i samiske områder bare øker, og er bekymret for hvordan det vil påvirke samisk levesett.
– Ganske mange områder i Sápmi er preget av inngrep fra før. Det er et spørsmål hva man tåler, og da er det viktig å se på helheten.
På lista finnes store utbygginger som vindkraftverk og gruver, men også mindre inngrep som grustak og kraftmaster.
– Rein er varsomme og sensitive. De merker alle bevegelser, lyd og infrarød stråling, og selve inngrepet er utfordrende for beitegrunnlaget. Det er ikke bare reindrifta som påvirkes, men også fiskere, utmarksbrukere, høsting og jordbruk. Det må også synliggjøres i disse prosessene, sier Jåma.
Forsker: – Småkraft går under radaren
For noen år siden gjorde NINA-forsker Sigrid Engen og forskerkolleger en kartlegging av arealinngrepssaker i Troms, hvor reindriftsforvaltninga og Sametinget hadde innspill.
De fant at 59 prosent av sakene gjaldt energiutbygging — særlig småkraftverk, i tillegg til vindkraft og stor vannkraft. Turistfasiliteter og hyttebygging utgjorde 30 prosent. Veiprosjekter og kraftlinjer mottok også gjentatte klager.
– At småkraftverk dominerte i antall saker var overraskende med tanke på den relativt beskjedne mediaoppmerksomheten, sammenlignet med blant annet vindkraft, sier Engen.
– Småkraft ser ut til å ha gått litt under radaren. Men bit for bit legger slike prosjekter press på reindrifta. Både gjennom fysiske inngrep i utmark, men også ved at reineierne må delta i mange planprosesser og enkeltsaker. Det er et kapasitetsspørsmål for reindrifta, sier forskeren.
Fire saksbehandlere på 126 kommuner
Ifølge Sametingets budsjett, har de fire saksbehandlere og én leder som skal følge med på prosessene i 126 kommuner med reindrift og samiske kulturminner. Jåma sier at Sametinget har en utfordring med å følge opp alle sakene.
Og selv om kommunene skal opplyse Sametinget om saker som berører samiske interesser, opplever Sametinget ofte at de selv må engasjere seg.
– Prosessene tar mye tid og mye energi. Jeg vil at de samiske eierne skal sikres kapasitet og ressurser til å delta i prosessene. Når regjeringen og andre politikere er opptatt av dialog, må man ha ressursene til å være med på den dialogen, sier Maja Kristine Jåma.
Føler seg overkjørt
Gjennom sin doktorgradsforskning intervjuet Susanne Normann ved Nordlandsforskning en rekke samiske aktører om vindkraft.
– De ga uttrykk for at de ble fullstendig overkjørt i prosessene og følte seg nærmest som gisler i dialogen med vindkraftutbyggerne, sier Normann til TU.
Hun disputerte for et år siden, drøyt et halvår etter at Høyesterett avgjorde at to vindparker på Fosen hadde fått ugyldige konsesjoner som krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.
Normann gjennomført både gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med sørsamiske reindrivere, og opplevde at flere av dem nærmest hadde gitt opp å komme noen vei i rettssystemet og derfor så seg nødt til å godta mer enn de ønsket.
Likevel ble Normann og kollegene overrasket over demonstrasjonene i regjeringskvartalet:
– Ingen av oss forventet en så stor mobilisering som vi så i Oslo. Men det er åpenbart at Fosen-saken er svært viktig for den oppvoksende generasjonen samer fra reindriftsfamilier.
– Kan få betydning for Davvi og Sjonfjellet
Normann påpeker at reindriftsdistriktene sjelden har hatt kapasitet til å prøve sin sak helt til Høyesterett. Nå tror hun at Fosen-dommen, demonstrasjonene og unnskyldningen fra statsministeren kan skape presedens for andre prosjekter.
På Øyfjellet i Mosjøen er 72 turbiner allerede i drift. Utbyggingen ble forsøkt stanset gjennom rettssystemet i 2020, men det ble likevel gitt forhåndsgodkjennelse til bygging. Saken skal for retten i slutten av mai.
Normann tror at Fosen-dommen kan skape juridisk presedens, selv om prosjektene er forskjellige. Mens det handler om beiteområder på Fosen, er det snakk om flyttveier på Øyfjellet, sier Normann.
– Hvilke andre prosjekter kan dette få konsekvenser for?
– Jeg tror det kan få betydning for det store vindkraftanlegget Davvi i Finnmark. Kanskje også andre planlagte vindkraftverk som Sjonfjellet i Mo i Rana og Nesna. Man kan se for seg at man framover vil tråkke varsommere for å unngå at man havner i en så forferdelig låst situasjon som på Fosen.
Sjonfjellet planlegges med 45 turbiner og en produksjon på 1,33 TWh strøm i året. Vindkraftverket har møtt massive protester på grunn av sårbar natur og reindrift.
Vindkraft ved hellig samisk fjell
Davvi vindpark skal etter planen bestå av 100 - 267 vindturbiner i Lebesby kommune, i nærheten av det hellige samiske fjellet Rásttigáisá, der det i århundrer har vært samisk reindrift og kulturutøvelse.
– Det aktuelle området utmerket seg som et godt alternativ med sparsom vegetasjon, sier Svein Skudal Aase, daglig leder i utbyggerselskapet Grenselandet, til TU.
Han sier at det helt fra starten var viktig å finne et område hvor de kunne få mye produksjon, med så få negative konsekvenser som mulig. Aase sier at de har sett på beiteland, trekkleier, kalvingsområder og lufteområder for å kunne sameksistere med reindriften i området.
De har hatt flere møter med reinbeitedistriktene, og som følge av dialogen skalert kraftig ned på områdene, fra 605 kvadratkilometer til dagens 63. De fikk også klar beskjed fra Tana om at vindparken ikke var ønsket i kommunen. Dermed ligger den nå i sin helhet i Lebesby kommune.
– Vi mener at reindriften og Davvi vindpark kan sameksistere på en god måte, uten for mange negative konsekvenser. Samtidig anerkjenner vi at reindriften har en nedarvet bruksrett til dette området, sier Aase.
Selskapet har gjennom avtaler, og en ensidig erklæring til dem det ikke er oppnådd en avtale med, forpliktet seg til å kompensere for de ulempene parken utgjør. Konsesjonen for vindparken er nå til behandling hos NVE.
– Noen lever i konstant usikkerhet
Av store saker som venter i år, trekker også sametingspolitiker Maja Kristine Jåma fram Øyfjellet og Davvi, men også vindkraftverkene Digermulen, Laksefjorden og Sandfjellet, som alle planlegges i områder med reinbeite i Finnmark (se kart).
– Også gruver henger over oss som en uavklart situasjon, sier Jåma.
Nettopp dette med usikkerheten er viktig for henne:
– Prosessene tar lang tid. I mellomtida lever man i usikkerhet for framtida og hvilke konsekvenser det gir. Noen lever i konstant usikkerhet og bekymring gjennom hele livet. Det tror jeg ikke er sunt.
Hun stiller seg helt bak det forskerne sier om de mindre inngrepene.
– Man tenker kanskje mest på de store industrielle utbyggingene, men hytteutbygging, kraftlinjer, turisme og veier – alt dette er inngrep, som eter opp landet bit for bit.
Nesten all ny vindkraft er i Finnmark
– Vi kommer ikke til å nå målet.
Slik åpnet NVE-direktør Kjetil Lund sitt innlegg på Fornybar Norge-konferansen i Bergen i slutten av mars. Energikommisjonen har sagt at Norge trenger 40 TWh mer strøm, men NVE har ikke mange søknader til behandling.
– I vår innboks ligger det nå 10-12 TWh vindkraft. Av dem er 8-10 TWh i Finnmark, én i Trøndelag og én i Rogaland. Alle er krevende. Med mindre du vært innelåst i et skap de siste tre årene, har du fått med deg at dette er krevende, sa Lund til en sal full av politikere og ledere fra kraftbransjen.
Med mindre du vært innelåst i et skap de siste tre årene har du fått med deg at dette er krevende
Kjetil Lund, NVE-direktør
– I Finnmark er vindkraft krevende. Men også nettsakene er krevende. Det må politikerne være vare for, sier Lund.
Han sier at prosessene er lange. Alt skal på høring, utredes grundig – og påklages. Alt blir påklaget, ifølge Lund.
Nå skal vindkraft også behandles etter plan- og bygningsloven, noe som gir mer makt til kommunene.
– Det kommer ikke til å gå raskere nå. Tvert imot. Men Stortinget har bestemt dette, og av gode grunner. Fordi folk er veldig imot dette, sa Lund til bransjen.
– Dialog, dialog, dialog
– Vi kan bare bygge ut vindkraft som har lokal aksept. Det må vi ta på alvor og legge opp prosessene deretter. Vi har hatt enkelte krevende saker — noen ekstremt krevende — men også gode eksempler, sier leder i bransjeforeningen Fornybar Norge, Åslaug Haga, til TU.
Hun nevner Raggovidda sør for Berlevåg i Øst-Finnmark.
– Ja, det har vært diskusjoner der også, men man har kommet til forståelse med reindriftslagene.
Nå diskuteres Raggovidda 3, og min forståelse er at prosessen går godt og at utbygger er velvillig til å se på hvordan området kan tilpasses reindrifta, sier Haga.
Hun nevner også Fakken i Tromsø:
– Det var ikke uproblematisk, men man hadde gode prosesser og man har landet det. Så det er ikke umulig å få det til. Men det handler om dialog, dialog, dialog, sier Haga.
Som et symbol på hvor tett samarbeidet bør være, viser hun fram et bilde av alle energibransjens øverste ledere som smiler til kameraet i scooterdresser og hjelmer under et besøk i nettopp Raggovidda vindkraftverk.
Kraftlinje gjennom Fosen
Også i Statnetts portefølje er det mulige konfliktsaker i vente. En av dem er en ny høyspentlinje fra Skaidi til Hammerfest, som NVE har slått fast vil gi betydelige virkninger for reindriften. Det skal også bygges ny kraftlinje østover til Lebesby og Varangerbotn.
Også midt i Fosen-stridens kjerne skal det bygges mer kraftnett. Én av strekningene heter betegnende nok Roan — Storheia, og deler av traseen går gjennom vinterbeiteområder til Sørgruppen.
Konsernsjef Hilde Tonne tror likevel det er mulig å bygge nye kraftlinjer i reinbeiteområder.
– Men ikke på bekostning av reindrift og urfolks rettigheter. Sameksistens er øverst på vår liste. Dialogen må være god. Vi har lang tradisjon for å jobbe systematisk og nært med reindrifts-interesser, har veldig flinke folk som jobber med det, og er trent i det relasjonsmessige og juridiske, sier Tonne.
Skal vurdere samlet belastning
Også Olje- og energidepartementet (OED) tror det er politisk og juridisk mulig å gi konsesjoner til vindkraft i reinbeiteland, også etter Fosen-dommen.
– Folkeretten er inngående vurdert ved behandlingen av vindkraft i samiske områder tidligere, og dette vil selvfølgelig også gjelde i tiden fremover. Fosen-saken endrer ikke på det juridiske utgangspunktet for slike vurderinger, skriver kommunikasjonsrådgiver Margrete Løbben Hanssen i OED.
Hun sier at det i behandlingen av energisaker gjøres en vurdering av samlet belastning, også når kommunene behandler sakene. Men OED har ikke oversikt over alle gjennomførte og planlagte tiltak innen andre sektorer.
OED bekrefter at småkraftsaker trolig utgjør flest inngrep i samiske områder.
Enøk kan bli licence to operate
NVE-direktør Kjetil Lund har ett konkret - og kanskje litt overraskende - innspill til politikere som vil bygge ut mer kraft:
– Skal man få folkelig aksept for å bygge ut mer kraft, må vi kunne se folk i øynene og si at vi virkelig har tatt grep om energisparing. Det kan bli en licence to operate for å bygge ut mer, sier Lund.
Selv om vi ikke målene fra Energikommisjonen, betyr ikke det at systemet bryter sammen, ifølge Lund.
– Men det tyter ut i høyere priser, og det vil presse ut en del av forbruket og nedjustere det vi hadde ambisjoner om. Vi velger virkeligheten vår selv, og det vi styrer mot nå, er også en type valg, sa Lund.
