ENERGI

Mellomløsning fra Equinor: Mongstad-kraftverket stenger, men rives ikke

Kan dermed vurderes som krisetiltak til vinteren.

Det er fortsatt uklart hvem som skal ta regningen ved å holde Mongstad-kraftverket i beredskap.
Det er fortsatt uklart hvem som skal ta regningen ved å holde Mongstad-kraftverket i beredskap. Foto: Statoil
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

– Equinor vil holde gassturbinen på Mongstad kraftvarmeverk tilgjengelig, slik at den kan være en del av grunnlaget for Statnetts utredning om tiltak for å møte en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS), som skal legges frem første oktober, skriver Equinors pressetalsperson, Gisle Ledel Johannessen til TU.

Equinor vil stenge driften av gassturbinen som planlagt, men gassturbinen vil være i tilgjengelig slik at Statnett kan ta det med i sin vurdering av ulike krisetiltak.

– Vi vil fortsette vår dialog med Statnett frem mot oktober, og videre om operasjonelle og kommersielle løsninger dersom gassturbinen blir omfattet av Statnetts SAKS-tiltak, skriver Johannessen.

Har tapt milliarder på kraftverket 

Equinor har helt siden 2017 ønsket å legge ned gasskraftverket sitt på Mongstad nord for Bergen.

Å holde kraftverket i beredskap er svært kostbart. I 2017 anslo Equinor (da Statoil) et årlig tap på 200–500 millioner kroner på gasskraftverket på Mongstad. Med dagens gass- og strømpriser er driftsøkonomien vesentlig dårligere, opplyser Equinor til TU.

Av tekniske årsaker har stengingen blitt utsatt gang på gang. Nå er planen å stenge ned den siste gassturbinen ved utgangen av august.

Men like før stengingen kom en innstendig bønn fra Statnett om å la være, på grunn av energikrisen i Europa og den pressede nettsituasjonen i dette området.

Statnett vil gjerne vurdere gasskraftverket som ett av flere mulige krisetiltak, når de skal levere en liste til regjeringen 1. oktober. I første omgang ber Statnett Equinor om å holde kraftverket i gang frem til utredningen er ferdig.

Ingen vil ta regningen

Det har imidlertid vært uenighet om hvem som skal betale: Equinor, Statnett eller de lokale nettselskapene.

– Ingen av aktørene har tilkjennegitt interesse for å være med på å bidra økonomisk til dette, sa Ola Morten Aanestad i Equinor til TU i sommer.

Heller ikke Statnett ønsker å plukke opp regningen for å holde gassturbinene i beredskap, selv om de har ansvar for forsyningssikkerheten i Norge.

– Vi er ikke i stand til å bidra til å holde kraftverket oppe. Derfor oppfordret vi Equinor til å gjøre det, sa konserndirektør Peer Olav Østli i Statnett til TU i begynnelsen av juli.

Verken Statnett eller Equinor har hittil svart på TUs spørsmål om hvor mye det koster å drifte gassturbinene med dagens priser, eller hvem som skal ta regningen.

– Kommersielle forhold vil være en del av dialogen med Statnett videre, skriver Johannessen.

0,4 prosent av norsk strømproduksjon

Kraftverket produserer 45 MW varme til raffineriet og normalt 70 MW strøm til nettet. Men kraftverket har tillatelse til å produsere 90-95 MW.

I et normalår produseres 0,6 TWh strøm, noe som tilsvarer 0,4 prosent av norsk strømproduksjon, opplyser Equinor.

Gassturbinen lager i dag damp til raffineriet. Equinor har siden 2017 ønsket å stenge ned gassturbinen og erstatte den med et brennkammer som fyres med fyrgass fra raffineriet.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.