Fram til 2021 vil kommunene bygge rundt 7.100 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Samtidig blir rundt 3.300 plasser lagt ned.
I tillegg skal 4.500 heldøgns omsorgsplasser rehabiliteres. Det viser en kartlegging KS har foretatt i 224 av 422 kommuner.
Nå er droner luftfartøy
– Den største forskjellen fra tidligere års undersøkelser er at antall plasser som planlegges rehabilitert og modernisert, har økt en god del, sier fagleder Anne Gamme i KS, kommunesektorens organisasjon.
Kun tilskudd til nye plasser
I februar overkjørte stortingsflertallet regjeringens planer om ikke å gi tilskudd til rehabilitering av gamle plasser, kun tilskudd til nye.
Fasit er altså 3.800 nye omsorgsplasser de neste årene. I tallene tas det høyde for at den samme utviklingen skjer i de kommunene som ikke har svart på undersøkelsen.
Mellom 2013 og 2017 falt antallet syke- og aldershjemsplasser med 2,5 prosent. I dag finnes det i overkant av 40.000 slike plasser på landsbasis. I tillegg kommer omsorgsplasser til psykisk syke og psykisk og fysisk utviklingshemmede.
Uforutsigbart med ny teknologi
Gamme forteller er til TU Bygg at tallene i deres undersøkelse må tolkes med varsomhet. Årsakene til det er flere, fremkommer det av rapporten fra undersøkelsen.
«Flere kommuner peker på at kommunesammenslåingene gjør det vanskelig å vurdere behovene og legge konkrete planer fremover i tid.»
Boligpolitikken spiller fallitt – nå går arbeidsplasser tapt
Videre står det også beskrevet at det er kommuner som opplever at den raske velferdsteknologiske utviklingen gjør det vanskelig å forutsi hvor mye teknologi påvirke tjenestene i fremtiden.
«.. blant annet fordi velferdsteknologi vil gjøre det mulig å tilby heldøgns omsorg i eget hjem i stadig større utstrekning».
Hvor mange kommuner som opplever disse årsakene, har ikke Gamme tall på.
– Vi vet at det er krevende for kommunene å planlegge fremover i tid av disse nevnte årsakene, og KS jobber sammen med kommunene for å utvikle bedre verktøy for å kunne dimensjonere behovet fremover, sier hun.
