.jpg)
– Det er stort potensiale for kutt i utslippene fra bygg og anlegg, og mange kommuner tar ansvar for å lede an i utviklingen mot mer miljøvennlige løsninger. Hvordan selve anleggsplassen blir driftet, valg av materialer og energibruk i det endelige prosjektet bidrar.
– Hele 44 kommuner får nå støtte til konkrete tiltak, og de har vist stor kreativitet og handlingsvilje i søknadene. Utsleppsfrie byggeplasser er et godt eksempel på tiltak som får støtte. Med dette bidrar kommunene både til å bygge kompetanse hos seg selv og i byggenæringen, og til at det blir mer attraktivt å investere i for eksempel i elektriske gravemaskiner og annetutslippsfritt utstyr, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
– Norge har satt ambisiøse klimamål vi ikke ser ut til å nå
Har utløst mer enn 1860 prosjekter
Miljødirektoratet deler ut 62 millioner kroner til kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser. Ti fylker får støtte i denne søkerunden. Totalt har Miljødirektoratet tildelt 272 millioner kroner i 2022.
– Norge har forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene innen 2030. Vi er helt avhengig av det lokale klimaarbeidet for å redusere de norske utslippene. Kommunene forteller oss at Klimasats gjør det lettere å få sett klimatiltak på dagsorden lokalt og til å få gjennomført dem, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Kommunene kunne søke om støtte til å kartlegge mulige klimatiltak i prosjektene. De kunne også søke støtte til å dekke ekstrakostnaden ved å velge klimavennlege alternativ når de skal igangsatte et prosjekt, ved transporttiltak eller andre innkjøp.
Miljødirektoratet har støtta mer enn 1860 prosjekt i alle fylkene i landet siden ordningen startet i 2016. I tillegg kommer 19 hurtigbåtprosjekter som supplerer den ordinære Klimasats-ordninga.
Deler på elektriske maskiner i skolen
Oslo kommune er ett eksempel på en kommune som har fått støtte til å etablere en deleløsning for mindre maskiner i Oslo-skolen. Kommunen eier i dag over 1900 maskiner. Vaktmesterne til skolene skal få økt tilgang til elektriske hekksakser, gressklippere og løvblåsere. Likevel får de ikke én til hver skole – men færre maskiner som skolene kan dele på. Målet er at tallet på maskiner skal reduseres til halvparten.
Ved å bytte til elektriske maskiner og dele på færre maskiner, regner kommunen at utslippene vil reduseres med 50 prosent. Dette betyr en utslippsreduksjon på over 400 tonn CO2 per år.
Kommunen estimerer at maskinene vil leve i cirka åtte år, noe som til sammen vil gi en utslippsbesparing på i overkant av 3000 tonn CO2.
Omstridt EU-lov på vei inn i norske skoger
