BYGG

Kommer hytta til å kollapse? Gode tommelfingerregler og tegnene du skal se etter

Byggeåret kan fortelle deg om hytta di står i fare for å klappe sammen.

Store deler av Norge har fått påskesnø så det holder, og mer er på vei. Det kan bli for mye for taket på hus og hytter.
Store deler av Norge har fått påskesnø så det holder, og mer er på vei. Det kan bli for mye for taket på hus og hytter. Illustrasjonsfoto: Sigurd Jevne
8. apr. 2020 - 19:00

Store deler av landet har fått rikelig med påskesnø, samtidig som hytteforbudet gjør det vanskelig for mange å få måket av hyttetaket. 

Flere steder som allerede har fått mye snø, opplever nå væromslag med plussgrader, regn og hard vind. Og fuktig snø veier som kjent mye mer enn tørr snø.

– Du må også passe på om snøen fokker seg, så det blir skjev vektfordeling på taket. Det er ikke bra med masse snø på ett sted, sier Christine Molland Karlsen, avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). 

Sjekk byggeår

Hvis du er usikker på om du må gripe stige og spade fatt, er byggeåret noe av det første du bør sjekke. 

– Hus som er oppført mellom 1950 og 1979, vil vanligvis være konstruert slik at det tåler inntil 50 cm tørr, gammel snø eller 40 cm våt snø på taket, opplyser Karlsen på nettsidene til DiBK

Bygninger som er oppført etter 1980 tåler vesentlig mer snø enn eldre bygninger. Dette kan man se i beregningsgrunnlaget fra huset ble oppført. Har du det ikke selv, kan det finnes hos kommunen.

– Dersom taket skal tåle 250 kilo per kvadratmeter, betyr det at taket tåler 80 cm tørr, gammel snø eller 60 cm våt snø. En vekt på 350 kilo per kvadratmeter tilsvarer 120 cm tørr, gammel snø eller 90 cm våt snø, sier Karlsen.

Tommelfingerregler

Sammen med Sintef Byggforsk har DiBK laget noen tommelfingerregler for når du bør måke taket, ut fra når huset eller hytten din er bygget.

  • 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m2 (det vil si cirka 50 cm tørr snø eller 40 cm våt snø), mens tunge tak tåler noe mer.

  • 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2 (cirka 50 cm tørr snø eller 40 cm våt snø)

  • Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, det vil si vanligvis 150-350 kg/m2 (cikra 120 cm tørr, gammel snø eller 90 cm våt snø).
En elektrisk gravemaskin av typen Zeron ZE85 brukes her i bygging av sykkelfelt og fortau i Grefsenveien i Oslo.
Les også

Tre faktorer er avgjørende for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser

Trege dører kan bety fare

Det neste rådet fra DIBK kommer er å fjerne snøen før den blir våt og tung, og i god tid før takets tålegrense er nådd.

Vis mer

– Hvis dører og vinduer begynner å gå tregt, eller man hører knirk og smell i konstruksjonen, bør man være på vakt, sier Karlsen.

Noen ganger kan man også se nedbøyninger i taket. Bygninger med lette tak med store spennvidder bør få størst oppmerksomhet når det har snødd mye, skriver DIBK.

– Heldigvis hører det til sjeldenhetene at taket på bolighus raser sammen. Men på låvebygg og større bygg hender det, sier Karlsen. 

Hun sier at konstruksjonen av nye bolighus er beregnet ut fra snøforholdene på stedet.

– Men om det kommer kjempemasse snø, er det bedre å måke og være sikker.

Kan gi mindre i forsikring

Ifølge forsikringsselskapet If kollapser det hver vinter flere bygninger i Norge på grunn av for mye snø. Et våtere klima gir oftere store og plutselige snømengder, som mange bygninger rett og slett ikke er dimensjonert for.

Med unntak av frostskader, er dette de vanligste vinterskadene på norske bygg, skriver If.

– Typiske skader er at det blir liggende snø langt oppover husveggen. Dette gjelder særlig boliger som ligger i skrånende terreng, sier Ole Lislebø på Ifs nettsider.

Også boliger med vinkeltak er utsatt, fordi takdelene kan presses fra hverandre hvis tung snø blir liggende for lenge. 

Manglende snørydding og vedlikehold kan gi redusert erstatning, skriver If.

Den røde linjen viser snømagasinene i Norge denne vinteren. Den øverste svarte linjen viser den største snømengden mål de siste 20 årene, mens den tykke svarte linjen er gjennomsnittet for årene 1999-2019. <i>Skjermbilde:  NVE</i>
Den røde linjen viser snømagasinene i Norge denne vinteren. Den øverste svarte linjen viser den største snømengden mål de siste 20 årene, mens den tykke svarte linjen er gjennomsnittet for årene 1999-2019. Skjermbilde:  NVE
En lavinehund fra Norske Redningshunder graver i et snøskred på Finse under en øvelse. Foto: Heiko Junge / NTB
Les også

Mangler data om snøskred: : Klarer ikke ta høyde for klimaendringer

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.