BYGG

- Kollen vil ikke svaie

KOMPETANSE: Diplomingeniør Florian Kosche har vært veiledende ingeniør for Julien de Smedt Architects på Nye Holmenkollen Fyr - vinnerbidraget i arkitektkonkurransen for Nye Holmenkollen. Nå deltar han i prosjekteringen når bakken skal realiseres.
KOMPETANSE: Diplomingeniør Florian Kosche har vært veiledende ingeniør for Julien de Smedt Architects på Nye Holmenkollen Fyr - vinnerbidraget i arkitektkonkurransen for Nye Holmenkollen. Nå deltar han i prosjekteringen når bakken skal realiseres. Bilde: Mona Strande
Mona Strande
9. mai 2008 - 10:20

Arkitekt Bjørn A. Ardø frykter at ovarennet i den nye Holmenkollen vil bli utsatt for så kraftige svingninger på grunn av stålets egenfrekvens at det kan bli vanskelig å avvikle hopprenn der når bakken står klar til VM i 2011.

Les også: Kollen kan svaie for mye

Hans påstand avvises av ingeniøren som har foreslått stålkonstruksjonen, og som nå er engasjert av Norconsult som fagansvarlig for prosjekteringen av tilløpskonstruksjonen.

Vurdert fra begynnelsen

Allerede i utkastet til arkitektkonkurransen nevnte Florian Kosche vindproblematikken i forhold til mulige svingninger i tilløpskonstruksjonen.

- Helt fra starten så jeg på hva som kunne bli nødvendige tiltak i forhold til vind. Det er ikke sånn at fenomenet med vindinduserte svingninger er ukjent og noe vi ikke har visst om eller tenkt på. Derfor står det også i presentasjonen juryen fikk at konstruksjonens egenfrekvenser bør ligge utenom de kritiske frekvensområder for vind, sier Kosche, og understreker at stålkonstruksjoner på generell basis ikke er de eneste konstruksjonene som kan bli utsatt for svingninger av denne typen. Også betongplattformer i Nordsjøen svinger, men den dynamiske oppførselen er grundig vurdert.

Kartlegger resonans

Den dynamiske oppførselsen i en konstruksjon er i hovedsak styrt av massefordeling, stivhetsfordeling - både med tanke på geometri og materiale - og materialets dempingsegenskaper. Forenklet bestemmer forholdet mellom masse og stivhet konstruksjonens egenfrekvenser, eller egenmoder, som formen av utsvingning kalles.

En konstruksjon har mange egenfrekvenser, hvorav de laveste oftest er mest interessante. Skulle enkelte egenfrekvenser bli eksitert av raske lastendringer, som fra turbulent vind, jordskjelv, fotgjengere eller heisdrift, kan sjenerende svingninger oppstå dersom effekten ikke blir tatt hensyn til under utforming av konstruksjonen.

- I første omgang sørger vi for at egenfrekvensene i tilløpskonstruksjonen ikke ligger i de mest kritiske frekvensområdene for vind. Videre kan vi beregne effektene mer nøyaktig selv om noen egenfrekvenser kan bli eksitert når konstruksjonen er mer utarbeidet og vindens egenskaper bedre definert. Mennesker er følsomme for svingninger, eller endringer i akselerasjon som oppstår når en konstruksjon svinger fra side til side. Derfor kartlegger vi nå hvilke akseptkriterier vi skal legge til grunn for beregning av tilløpskonstruksjonen. Deretter utformer vi konstruksjonen slik at bevegelser, om de skulle oppstå i det hele tatt, skjer så sakte at man ikke vil merke det, sier Kosche.

- Blir ikke et problem

Prosjekteringen pågår for fullt, med Norconsult som teknisk rådgiver. Kosche sier det er et helt register av mulige løsninger på vindproblematikken, og at de allerede tidlig i prosjektfasen har begynt å vurdere mulighetene.

- Vi benytter først enkle tilnærminger for å få dannet oss et bilde. Deretter gjør vi nøyaktige beregninger og ser på forskjellige geometriske konfigurasjoner av tilløpet, og vurderer avstiving eller dempingssystemer om nødvendig. Erfaring fra andre prosjekter viser at man kan få veldig god overensstemmelse mellom slike beregninger og målinger som blir gjort etter at bygget er reist, sier Kosche.

Detaljprosjekteringen starter i sommer, og beregningsrapportene skal være ferdige på senhøsten i år. Alle beregninger dokumenteres slik at en uavhengig tredjepartsverifikasjon kan bli gjennomført dersom byggherren ønsker det.

- Skulle man virkelig være så uheldig at noe blir oversett, så har vi lagt opp et løp for etterjusteringer. Det er generelt mulig å gjøre ytterligere avstiving og å sette inn dempemekanismer i ettertid. Vi gjør alt for å unngå at svingninger skal bli et problem i Holmenkollen, sier Kosche.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.