Trafikk og ITS

Køene var lange ved Brynstunnelen. Men stengingen gikk bedre enn ventet, mener TØI

En halvering av kapasiteten gjennom Brynstunnelen ga forsinkelser, men relativt få negative konsekvenser, konkluderer Transportøkonomisk Institutt.

Kapasiteten i Brynstunnelen i Oslo var redusert fra fire til to felt fra februar 2016 til april 2017, på grunn av rehabiliteringsarbeider.
Kapasiteten i Brynstunnelen i Oslo var redusert fra fire til to felt fra februar 2016 til april 2017, på grunn av rehabiliteringsarbeider. Foto: Henrik Skolt / NTB scanpix
Jarle SkoglundJarle Skoglund– Journalist
3. apr. 2020 - 13:17

Å stenge en av landets mest trafikkerte tunneler i 2016 og 2017 var et så spennende «case» at Transportøkonomisk Institutt på vegne av alle transportetatene i hovedstaden gjorde det til et egen forskningsprosjekt.

Spådommene om hvor ille det kunne bli, var mange i forkant. Men TØI-rapporten konkluderer med at de negative konsekvensene ble mindre enn forventet.

Totalt sett gikk trafikkmengden ned under rehabiliteringsperioden, men økte igjen da prosjektet var ferdig - dog til et lavere nivå enn før stengingen. Det var også større forsinkelser i rushtiden, kommer det fram i sluttrapporten som nå er offentliggjort.

Her står de norske NH90-helikoptrene langtidslagret i en hangar på Bardufoss.
Les også:

Norge krever 33 milliarder: : Forsinkelser og avvik «nærmest uten sidestykke»

Mer forsinkelser - mindre forurensning

Rapporten om «effekter og konsekvenser av kapasitetsreduksjon i Brynstunnelen i 2016 og 2017» har analysert hvordan ulike trafikantgrupper tilpasset seg kapasitetsreduksjonen fra fire til to felt; hvordan endringene påvirket trafikanter, transportsystemer, lokalt- og globalt miljø, og hvorvidt informasjonstiltak og avbøtende tiltak fungerte.

TØI oppsummerer konsekvensene under rehabiliteringsperioden med følgende punkter:

  • Økte forsinkelser i rushtiden
  • Redusert forutsigbarhet
  • Mindre luftforurensning
  • Trafikkmengdene i tunnelen ble redusert med mellom 20-34 prosent, avhengig av tidspunkt.
  • Redusert hastighet på veilenken Teisen-Ryen (som inkluderer Brynstunnelen) i rushtiden fra 60-70 km/t til 30-40 km/t.
  • To alternative strekninger hadde noe økning, men kun mindre endringer i trafikkmengde på lokale veier.
  • Informasjonen om endringene nådde ut til trafikantene.
  • En del ansatte i virksomheter i Brynsområdet tilpasset seg situasjonen ved å endre reisetidspunkt, rute eller transportmiddel på arbeidsreisen, eller ved bruk av hjemmekontor.
  • Godstransporten endret tidspunkt for kjøring, ruteopplegg og ruter.
  • Drosjetrafikken så ikke behov for tilpasning.
    Les også

Vil minske konsekvensene av vei-rehabilitering

Undersøkelsen er laget for å gi myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag, slik at man kan redusere effekter og konsekvenser av fremtidige rehabiliteringsprosjekter på veier og tunneler i byområder.

Rapporten er del av prosjektet BYTRANS, som gjennomføres av TØI i nært samarbeid med bymiljøetaten i Oslo kommune, Statens vegvesen Region Øst, Vegdirektoratet, Akershus fylkeskommune, VY, NAF, Jernbanedirektoratet, LUKS, Oslo Taxi, Telenor og IBM.

Prosjektet finansieres i hovedsak med midler fra Norges forskningsråd.

I 2019 tok et vogntog fyr i Gudvangatunnelen på E16. Ingen ble skadet, men det kostet 10 millioner kroner å reparere tunnelen, som er Norges tredje lengste veitunnel.
Les også:

NRK: Over 200 tunneler innfrir ikke sikkerhetskrav

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.