Drift og vedlikehold

Klart for ny stormfull sesong med «Vinterveiens helter»

Den internasjonale seersuksessen med norske bilbergere returnerer på skjermen når kulda setter inn og lunefulle kjøreforhold truer.

Jarle SkoglundJarle Skoglund– Journalist
2. okt. 2020 - 15:12

Sesong 5 av «Vinterveiens helter»  har premiere torsdag 8. oktober kl. 21.00 på National Geographic.

Når vinteren rammer Norge, forvandles mange norske veier til isglatte, lunefulle og livsfarlige ferdselsårer. Bilbergerne Thord Paulsen (fra Odda), Bjørn Lægreid (fra Eidfjord), Jo Roger og Ole Henrik Blengsli (fra Overhalla) er vinterveiens helter i National Geographics dokumentarserie produsert utelukkende fra Norge. Under ekstreme forhold og gjennom lange netter holder de fire heltene veiene åpne.

I løpet av året sesong må heltene ut på en rekke farlige og ofte stormfulle bergingsoppdrag. 23 av dem er ulykker med digre vogntog, 15 av disse har utenlandske registreringsskilt.

Slik så rasområdet ut mandag morgen. Titalls tonn med steinblokker er i fare for å rase inn i studentboligen.
Les også:

Advarte i 2009: «Personer kan bli truffet»

Høyere ulykkesrisiko for utenlandske vogntog

De ekstreme forholdene overrasker mange som ikke kjenner norske vinterveier. Dårlige og slitte dekk og manglende bruk av kjetting er ofte årsak til ulykker med vogntog.

Utenlandske tunge godsbiler har tre ganger så høy risiko for å bli involvert i eneulykker sammenliknet med norske tunge godsbiler viser en undersøkelse Transportøkonomisk institutt (TØI) utførte i 2016. I 2019 omtalte TØI rapporten som fortsatt aktuell.

– Myndighetene skjerpet vinterdekk-kravene i fjor, og innførte mulighet for å holde igjen vogntog ved grensen hvis de for eksempel har for dårlige dekk, forteller Bjørn Lægreid.

Det er krevende vær på Ofotbanen og Malmbanen. Arktisk klima passer bra til å teste ny jernbaneteknologi.
Les også:

Her er ekstremvær en fordel

Ekstreme vinterforhold overrasker

Tilfeldigheter kan ofte være det som hindrer alvorlig frontkollisjon og personskader. Kjøretøys plassering etter en ulykke kan også skape farlige situasjoner for trafikk som passerer ulykkesstedet. Mange bergingsoppdrag er derfor farlige.

– I årets serie er det flere eksempler på at én ulykke skaper kjeder av farlige hendelser, forteller produsent Anders Askestad i ITV Studios Norway.

 Vogntog passerer ofte ulykkessteder i høy fart, trafikanter i kø gjør farlige forbikjøringer, ambulanser og nødetater har vanskeligheter med å komme forbi og frem, og brøytebiler blir stående fast ved ulykkesstedet slik at veier forblir usaltede og speilglatte, forklarer han. 

NASA har tidligere forsket på hvordan man kunne etablere et atomkraftverk på Månen, blant annet i det såkalte Fission Surface Power-prosjektet. Dette prosjektet undersøkte – uten hell – muligheten for å bygge et 40 kW kraftverk med en masse på under seks tonn. Illustrasjonen stammer fra dette konseptet.
Les også:

Atomkraftverk på Månen – det nye romkappløpet

Elsket av folket

I sesong 5 stormer det også for redningsmennene på det personlige plan. Jo Rogers sønn Ole Henrik på 23 år må ta ansvar for redningstjenesten når faren utsettes for en ulykke. Og Thord og Bjørn får testet vennskapet når de inngår et nytt samarbeid.

De modige heltene er populære også utenfor Norges grenser. Serien ble på kort tid en stor suksess og vises på TV i 74 land og på 30 ulike språk.

Små mengder av farlige kjemikalier kan gjøre stor skade i både naturen og i menneskekroppen. Med følsomme og effektive metoder er det mulig å oppdage slike kjemikalier før de gjør skade.
Les også:

Laser kan oppdage kjemiske våpen og bakterier på sekunder

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.