Klar for bioløft

  • arkivnyheter






Prosessen er også meget energieffektiv. Fordi det dannes meget ren CO 2 kan den kombinert med deponering (CCS) til og med være karbonnegativ, det vil si at karbon trekkes ut av kretsløpet. Dette viser beregninger utført ved Østfoldsforskning.

-Vi har sett at prosessen fungerer meget godt i labfasen. Neste trinn er å bygge et pilotanlegg der vi kan utvikle den videre og blant annet se om vi kan få ned kjemikalieforbruket, sa prosjektansvarlig Gisle Løhre Johansen i Borregaard til Industrien etter sitt innlegg på Bioenergidagene på Gardermoen 9. november.

Trenger mer støtte

-Dette er imidlertid forbundet med betydelig risiko og derfor er vi helt avhengige av å få støtte fra Innovasjon Norge. Hvis vi får tilsagn om støtte, er vi klare til å gå i gang med å bygge et pilotanlegg i første kvartal neste år, understreket han. Anlegget er planlagt å få plass på 400 kvadratmeter og skal kunne behandle 50 kg råvare i timen. Investeringen vil bli på mellom 100 og 150 millioner kroner.

Bryter ikke ned

Det dreier seg om en metode ved hjelp av enzymer til å forbehandle og hydrolysere alle treets bestanddeler. Det vil si at både cellulose, hemicellulose og lignin kan gi ulike, salgbare produkter. Behandlingen tar en til tre timer. -Dette er en forholdsvis mild behandling som ikke fører til at molekylstrukturen brytes ned. Dermed blir det ikke nødvendig å bruke energi på å bygge den opp igjen for å lage produkter senere i produksjonen, opplyser Johansen.

Han legger til at fordelen ved BALI-prosessen er lavt forbruk av kjemikalier, samt muligheten for å resirkulere enzymene som benyttes. I tillegg kan mange ulike typer celluloseholdige råvarer benyttes. Det er særlig bagasse; avfallet som oppstår når sukker presses ut av sukkerrør, som er testet så langt. I utviklingen av det spesielle enzymet Accelerase samarbeider Borregaard med danske Genencor.

Passer perfekt

-Vår prosess vil passe perfekt inn i et første generasjons bioetanolanlegg på grunn av varmestrømmer og de råvarene som er aktuelt å behandle, for eksempel på bioraffineriet til Borregaard i Sarpsborg, men også på andre av selskapets fabrikker rundt i verden. Lisensiering av teknologien kan også være en mulighet, opplyser Johansen.

 

Har hatt EU-støtte

Prosjektet har allerede fått betydelig forskningsstøtte, både fra EU’s 7. rammeprogram via Eurobioref og Suprabio og Biomasse2products i Forskningsrådet, til sammen 50 millioner kroner i treårsperioden 2009 - 2013.-Vi har søkt om patent og det har så langt ikke kommet noen alvorlige innsigelser, opplyste Johansen i sitt foredrag på konferansen.