Kjernekraft

Kjernekraft taper kampen mot billigere naturgass og subsidiert sol- og vindkraft

Til tross for at den står for to tredeler av den karbonfrie energien i USA.

Kjernekraftverket Three Mile Island i Dauphin County, Pennsylvania, er ett av flere anlegg i USA som sliter i konkurransen fra billigere naturgass og subsidiert vind- og solkraft.
Kjernekraftverket Three Mile Island i Dauphin County, Pennsylvania, er ett av flere anlegg i USA som sliter i konkurransen fra billigere naturgass og subsidiert vind- og solkraft. (Bilde: NTB Scanpix/AP)
EKSTRA

Til tross for at den står for to tredeler av den karbonfrie energien i USA.

  • TU Ekstra
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

37 år etter at utslippene fra en av de to reaktorene gjorde den til et symbol på potensialet for en radioaktiv katastrofe, er kjernekraftverket på Three Mile Island fremdeles i drift – inntil videre.

Anlegget i Dauphin County, Pennsylvania kan stå som et symbol på den risikable situasjonen til en kjernefysisk bransje, som er omringet av en konkurranse fra mye billigere naturgass og subsidiert vind- og solkraft.

Eieren av Three Mile Island, Exelon i Chicago, sier i en uttalelse at dersom regjeringen ikke hindrer at kraftverket skal slutte å produsere, vil den «langsiktige framtiden til anlegget etter 2019» være i fare.

Og det er helt greit for motstanderne.

– Har feilet

– Kjernekraft har feilet bedrøvelig i markedet, og det er dette som vil drepe Three Mile Island, sier Eric Epstein, formann for Three Mile Island Alert, som er en protestgruppe i Harrisburg, Pennsylvania.

Men for de som er opptatt av klimaendringer – noe som antakelig ikke gjelder Trump-administrasjonen, hvor det er klimaskeptikere så det holder – er svekkelsen av kjernekraft som energikilde en stor utfordring.

Kjernekraftanlegg står for nesten to tredeler av USAs karbonfrie elektrisitet. Siden de nåværende forsyningene av energi fra vind og sol er begrensede, er naturgass det viktigste alternativet til kjernekraft.

Ifølge en nylig utgitt rapport fra den Washington-baserte tenketanken Third Way, vil USAs reaktorer i hovedsak bli erstattet med en ny generasjon kraftverk drevet av naturgass etter hvert som de legges ned. Og i hvert fall på kort sikt vil dette føre til større utslipp av karbondioksid.

Trump er for kjernekraft

Trump har støttet kjernekraft, og i et notat fra tidlig i desember spurte overgangsteamet hans USAs energidepartement hvordan de kunne stoppe avstengningen av kommersielle reaktorer slik at de fortsatt kunne være «en del av nasjonens infrastruktur.»

Men svarene på hvordan landets kjernekraftanlegg skal bevares finnes sannsynligvis ikke i Trumps hvite hus.

– Utover en retorikk som er for kjernekraft, vil det bli svært utfordrende å gjøre noe som helst på føderalt nivå med reguleringer eller policy, sier Rob Barnett, som er analytiker hos Bloomberg.

Den tidligere Texas-guvernøren Rick Perry, som Trump ønsker skal bli ny energiminister, forventes å støtte kjernekraft. Men energidepartementet mangler verktøy for å gjøre særlig mye for å fremme den. Barnett legger til at kongressen også kommer til å bli distrahert av andre problemer.

Underskudd

Siden 2013 har fem kjernekraftverk blitt lagt ned i California, Florida, Nebraska, Vermont og Wisconsin. Dårlig økonomi vil snart også sørge for at minst et halvt dusin av de resterende 61 anleggene vil måtte pakke sammen.

Og på lengre sikt ser det enda verre ut. Mer enn halvparten av USAs kommersielle kjernekraftanlegg ser ut til å gå med underskudd, ifølge analyser fra Bloomberg New Energy Finance.

Noen reaktorer som ikke går med overskudd, driver til og med i stater med regulerte energimarkeder, hvor tapene videreføres til kundene.

Men flere enn halvparten av de uprofitable anleggene ligger i uregulerte områder, der mange av dem ikke kan konkurrere mot billig naturgass som finnes i rikelige mengder.

Ta for eksempel PJM Interconnection, en regional fordelingsorganisasjon som Three Mile Island bruker for å selge kraften sin. Prisen på elektrisitet på PJM er i snitt 39 dollar per megawatttime (MWh), sier en talsmann. Dette dekker ikke produksjonskostnadene for kraftverk med én reaktor, som i snitt er 44,50 dollar per MWh. Sammenlignbare kostnader for gass er 25 dollar per MWh.

Vinner ingen kontrakter

I tillegg til å selge energi på spotmarkedet, deltar produsentene på et marked for fremtidig kapasitet, der de lover å gjøre kraften tilgjengelig i kommende år til en avtalt pris.

Men i løpet av de siste to årene har Three Mile Island ikke klart å få noen kontrakter på auksjonen for fremtidig kraftkapasitet hos PJM, siden prisene til anlegget har vært for høy.

Uten betalinger for kapasitet er det «svært usannsynlig» at Three Mile Island vil kunne dekke produksjonskostnadene sine, ifølge Bloomberg New Energy Finance. Exelon sa at de nå undersøker metoder for å få anlegget tilbake til å bli lønnsomt.

Three Mile Island ble åpnet i 1974, og produserer energi til å forsyne 800.000 boliger. Nedsmeltningen i 1979 – den verste kommersielle kjernefysiske ulykken i USAs historie – skremte forståelig nok millioner av mennesker, men ifølge Nuclear Regulatory Commission førte den ikke til verken skader eller dødsfall. Anlegget har 520 ansatte.

Liten støtte til subsidier

Exelon er den største aktøren innen kjernekraftanlegg i USA, og sier at de «er aktivt engasjerte med mange ledere i Pennsylvania for å få dem til å forstå hvilken viktig rolle kjernekraften har.»

Exelon kan peke på to andre stater – New York og Illinois – som i 2016 har gjennomført tiltak for å redde til sammen fem av Exelons kjernekraftverk.

New York har gjennom sin Public Service Commission og Illinois via sin lovgivende forsamling, fått på plass programmer som gir de kjernefysiske kraftverkene nullutslipp-kreditt. Anleggene kan veksle inn denne kreditten i form av subsidier som beløper seg til flere hundre millioner dollar.

Selv om de ikke spesifikt liker prinsippet om å subsidiere ulønnsomme kjernekraftverk, støttet Natural Resources Defense Council og noen andre miljøgrupper programmene til New York og Illinois, siden de også omfattet tiltak som fremmet vind- og solkraft, og oppmuntret til større energieffektivitet.

Jackson Morris, som er sjef for NRDCs Eastern Energy Project: sa det slik:

– Vi ønsker å sørge for at stater tar initiativ til å bevege seg mot fornybar energi.

Bunnlinjen: Nesten to tredeler av den karbonfrie energien i USA kommer fra kjernekraftanlegg, men støtten for å gi føderale subsidier er svak.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå