Norske vindkraftressurser er av gigantiske dimensjoner. I Måløy håper man å bli for vindkraften det Stavanger er for oljen. (Bilde: Frode Korneliussen)

Kjemper om vindkraften

  • Kraft

MÅLØY: Speedometernålen nærmer seg hundre. Ordfører Roger B. Silden (Ap) er i hundre han også.

Store muligheter

Vi er på vei til Kvalheimfjellet, hvor vindparken Mehuken skal utvides med åtte nye turbiner på land.

Men Vågsøy-ordføreren er allerede på vei til neste mål. Han vil til havs.

– Vindkraft til havs kommer enten vi vil eller ei. Og her i Måløy har vi vind når det er stille andre steder. Jeg kan ikke forstå at vi ikke kan få til noe her. Ny industri kan gi store muligheter, sier Silden til Teknisk Ukeblad.

Johannes Idsø fra Høgskulen i Sogn og Fjordane
Kan tjene 35 milliarder MISTET OLJEN: Sogn og Fjordane gikk glipp av arbeidsplasser i oljen, fastslår Johannes Idsø ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Han anslår at fylket kan få 35 mrd. kroner i ekstra inntekter fra havvind hvis det satses på dette. Kjetil Malkenes Hovland

Kan tjene 35 milliarder

Høgskulen i Sogn og Fjordane har som del av et nytt forskningsprosjekt regnet på hvor mye Sogn og Fjordane kan tjene på vindkraft til havs.

– La oss si at vi utenfor Sogn og Fjordane bygger offshore vind tilsvarende 0,5 prosent av Norges potensiale. Det gir 70 terawattimer (TWh) vind eller fem ganger dagens vannkraftproduksjon i fylket. Det vil gi 35 milliarder kroner i ekstra inntekter i året, sier førstelektor og samfunnsøkonom Johannes Idsø til Teknisk Ukeblad.

Kan ikke vente

Regnet pisker mot ordførerens bilrute, og vi skimter noen vindturbiner gjennom den tjukke tåka ut mot havgapet.

Måløy ligger ved 62. breddegrad, som splitter Nordsjøen og Norskehavet. Her ved Stadt er det værhardt, og det blåser gjerne selv om det er stille sør for Stadt.

Men en storsatsing på havvind må planlegges.

– Tiden er nå. Venter vi i 10 år og ser hva som skjer, er vi i alle fall akterutseilt, sier Silden.

Trenger flere miljøer

Ordføreren fra Arbeiderpartiet håper Måløy kan bli Norges nye vindhovedstad. Men det er flere om beinet.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har flere ganger fortalt at han blir nedrent av ordførere som krever å bli vindens svar på oljebyen Stavanger.

– Vi må tåle konkurranse, sier Silden før han tar på seg regnjakken og traver ut i striregnet for å utvide vindparken Mehuken sammen med fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV).

– Hvis Norge skal komme i front på offshore vind, kan man ikke bare satse på ett sted. Og vi har et sterkt miljø her i Måløy, sier Alfred Bjørlo, leder i Måløy Vekst og tidligere politisk rådgiver i Næringsdepartementet og Samferdselsdepartementet for Venstre.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) og Vågsøy-ordfører Roger B. Silden (Ap) tar første spadestikk for vindparken Mehuken 2 ved Stadt. Lokalpolitikerne ønsker å bli pilotfylke for havvind, og tror det ligger store penger i det.
Flere om beinet STADT-KRAFT: Fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) og Vågsøy-ordfører Roger B. Silden (Ap) tar første spadestikk for vindparken Mehuken 2 ved Stadt. Lokalpolitikerne ønsker å bli pilotfylke for havvind, og tror det ligger store penger i det. Kjetil Malkenes Hovland

Flere om beinet

I den andre enden av Nordfjord finner du bygda Sandane, hvor Vestavind Kraft har etablert seg med kontor.

Selskapet er stiftet av syv energiselskaper langs Vestlandskysten, fra Tafjord Kraftproduksjon i Møre og Romsdal til Haugaland Kraft i Rogaland.

De har store planer for vindproduksjon i området rundt Stadt, og har også etablert et eget selskap som skal satse tungt på havvind.

– Dette er en framtidsnæring for Sogn og Fjordane, sier Håkon Sandvik i Vestavind Kraft.

Planlegger gigapark

Selskapet har blant annet planer om å etablere Stadtvind, en gigantisk vindpark på over 200 flytende vindturbiner på 5 megawatt (MW) hver.

Vestavind Kraft regner med en årlig driftstid med full effekt på hele 4200 timer, og da vil anlegget produsere hele 4,5 TWh strøm i året.

Tok over Havsul

Nylig tok Vestavind også over Havsul I-prosjektet, en stor havvindpark som kan produsere 1 terawattime (TWh) strøm årlig. Men det er langt fram til noe slikt kan realiseres.

Det må utvikles flytende turbiner som fungerer, det må komme romslige statlige eller europeiske støtteordninger, og det må bygges kabler som kan levere kraften til Europa.

– Hvis vi skal realisere noe utenfor Vestlandskysten, er vi helt avhengige av å være med i verdensbildet til de som tar beslutningene, sier Håkon Sandvik.

Undervurderer seg selv

Sogn og Fjordane har lav kjøttvekt og regnes ikke alltid med, understreket Sandvik på et inspirasjonsseminar om havvind i Måløy nylig.

Fylket undervurderes av industrien, kraftbransjen, myndighetene og ofte av næringslivet selv.

– Vi gjør kanskje for lite ut av oss, sier Sandvik, og peker på at Måløy har vind, at et forsterket elnett snart kommer på plass, og at flere støtte- og servicefunksjoner for vindkraftindustri alt finnes i Måløy.

Vil teste ved Stadt

Vestavind Kraft har også søkt konsesjon for tre testområder for havvind. Ideen er å teste turbiner i tre steg.

Først ved Fure på Stadtlandet, så utenfor Kvalheimsvika hvor bølgene og vinden er sterkere, og deretter ved Bukketjuvane utenfor Stadt hvor storhavet står på for fullt.

StatoilHydro har valgt å teste sin havvindmølle Hywind utenfor Karmøy i Rogaland, men Vestavind Kraft mener det trengs flere testområder.

Det blåser dessuten på en helt annen måte ved Stadt enn utenfor Rogaland.

– Hvis vi ikke får konsesjon for dette, så vil ikke Norge ha vindmøller til havs, sier Vågsøy-ordfører Roger B. Silden.

Forbigått av oljebransjen

– Det gjelder å være først ute og være dyktige. Men jeg ser også for meg flere vindklynger, sier Johannes Idsø ved Høgskulen i Sogn og Fjordane til Teknisk Ukeblad.

Mens tallet på arbeidsplasser i Sogn og Fjordane er om lag det samme i dag som det var i 1946, fikk de andre vestlandsfylkene en rekke oljearbeidsplasser, særlig på 90-tallet.

Det er bare 800 oljejobber i Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal har 4300, Hordaland 16 000 og Rogaland 37 000.

– Det er den såkalte ”Matteus-effekten”. Den som har, skal få, sier Idsø.

TALLENES TALE: Denne grafen viser tallet på arbeidsplasser i fire vestlandsfylker. Sogn og Fjordane gikk glipp av oljearbeidsplassene som de andre fikk. (Tall fra SSB)

Posisjonerer seg

Fylket posisjonerer seg nå for ikke å gå glipp av vindkraften også. Sogn og Fjordane bør bli et pilotfylke for vindkraft til havs, mener fylkeskommunen.

– Det er bred partipolitisk enighet om dette. Med våre vindressurser og det maritime miljøet vårt bør vi kunne nå det målet, sier fylkesordfører Nils R. Sandal (Sp) til Teknisk Ukeblad.

– Vi må ha ambisjoner så vi ikke blir et u-land på vind slik vi ble på olje, sier Bjørn Lødemel, leder i Sogn og Fjordane Høyre.

– Se på den entusiasmen og skaperviljen som er her i Måløy, og de hårete målene man setter seg. Man må ha sterke allianser for å samle kapital til dette.

Leverer til vindbransjen

I Måløy har lokale bedrifter alt begynt å levere til vindindustrien.

– Nå setter jeg i gang bølgegeneratoren, roper Vegard Larsen i Stadt Towing Tank. Han står foran et 184 meter langt innendørs bølgebasseng hvor han kartlegger hvordan en båtmodell oppfører seg i bølgene.

Bedriften testet nylig en båttype som skal kunne sette av servicepersonell på vindturbiner til havs i høye bølger. Larsen ser for seg en arbeidsstyrke på 5-10 personer på sikt.

Mer til vind

I nabobygningen ligger bedriftene EasyForm og BestMould, som produserer plast og kompositter.

Bedriftene begynte med å lage deler til båter, men leverer nå 20-30 prosent av produksjonen sin til vindindustrien.

Dette kommer trolig til å øke til rundt 70 prosent, ifølge bedriften selv.

Vil bli vindhovedstad

Måløy har alt som skal til, mener partikandidatene som kjemper om Sogn og Fjordanes fem stortingsplasser.

Under en vindkraftdebatt i Måløy sier alle partier seg klare til å kjempe for å få testområder for havvind og bli en slags ”vindhovedstad”.

Eller som Gunvald Ludvigsen (V) sier:

– Vestavind Kraft har gitt oss egget. Det er bare å ruge det ut.