STØRST: Storbritannia har mer offshore vindkapasiteten enn hele resten av verden til sammen. Illustrasjonsbilde (Bilde: REPower)

Kjemper om å bli energisentre

  • Kraft

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at Forskningsrådet tror det blir problematisk å bruke opp alle pengene gitt til forskning ved klimaforliket. Dette er langt fra tilfelle for støtteordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FEM).

Les også: Klarer ikke bruke opp klimapenger

- Vi har fått overveldende god respons fra forskningsmiljøene og næringslivet. Dette blir ansett som en god måte å finansiere forskningen på fra offentlig side, sier spesialrådgiver i NFR, Hans Otto Haaland

Mange søkere

FME er en måte å organisere forskningen på. Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan være vertskap for et FME.

Og det er mange som ønsker å søke. Det er allerede 20 initiativ under forberedelse.

- Det ser ut til å bli svært sterke søknader innen offshore og solenergi. Disse har klart å samle alle de største aktørene i Norge innenfor sine felt, sier Haaland.

Utvikling av energieffektive bygg og CO2-fangst og lagring er også sterke kandidater. Flere tema er aktuelle, men det vil ikke bli energisentre av alle.

100 millioner

100 millioner kroner i året skal settes av til forskningsentre for miljøvennlig energi. Norges Forskningsråd regner med at det blir opprettet 5 til 7 sentre som hver får en støtte på 15 til 20 millioner.

NTNU og SINTEF er klart kandidater, og er inne i hele 11 av initiativene. I tillegg har Institutt for Energiteknikk (IFE), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen(UiB), Christian Mikkelsen Institutt (CMR) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) tatt initiativ til å søke.

Se prosjektinitiativ her.

God erfaring

Modellen til forskningsentre for miljøvennlig energi er foreslått av Forskningsrådet og bygger på god erfaring med modellene til sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

- Ved å bruke denne formen for organisering er vi tryggere på å oppnå de resultatene vi er på jakt etter. Næringslivet forplikter seg mer langsiktig, sier Haaland.

Forskningsrådets støtte må ikke være på mer enn 50 prosent av totalbudsjettet til et FME. Det foreslåes at en oppretter et konsortium for at bedrifter kan delta. Sentrene vil bli etablert for 5 pluss 3 år.

Klimaforliket

Ordningen med FME har sprunget ut fra klimaforliket i Stortinget i februar.

Les også: Solheims skryteliste

Klimaforliket var en tverrpolitiske avtale om satsing på fornybar energi, gjort mellom alle partiene på Stortinget unntatt Framskrittspartiet. Forskningsbevilgninger innenfor fornybar energi skal framover være på linje med forskning innen petroleumsteknologi.

Etter klimaforliket skal statsbudsjettet øke til 500 millioner i 2009, noe som vil si en økning på 300 millioner. For statsbudsjettet for 2010 skal det økes med minimum 600 millioner.

Positivt for rekruttering

FME er også positivt for rekruttering, mener Haaland:

- Vi har erfaring for at denne typen organisering virker tiltrekkende for unge mennesker og stipendiater. Ved å lage Forskningssentre for miljøvennlig energi blir forskningen mer synlig og tiltrekker seg oppmerksomhet.

Les også: