Planen er et resultat av at Kina har vært rammet av en rekke strømutfall de siste ti årene.
De kjører etter en multi-energikildeplan, der de også skal utvikle så vel vannkraft som kullkraft.
Men det er kjernekraften som har hovedfokus. Dels som følge av erkjennelsen av at det er begrenset hvor mange vannkraftverk de kan bygge, dels i erkjennelse av at mer kullkraft skaper større klima- og miljøproblemer.
Fritt fram
Dermed er det fritt fram for kinesisk kjernekraft. Kineserne anser i dag at de er fullt i stand til å utvikle sin kjernekraftteknologi uten hjelp fra russiske eller vestlige eksperter.
I dag representerer landets ni kjernekraftverk en kapasitet på 8587 megawatt (MW), eller ca. 8,6 gigawatt (GW). Planen er å øke denne kapasiteten til 40 gigawatt innen 2020. Dette skal altså koste rundt 500 milliarder dollar, eller rundt 3200 milliarder kroner.
Kinas første kjernekraftverk, på 944 MW, ble bygd i Daya Bay så seint som i 1994. De hittil største igangsettes i år, Tianwan 1&2 på til sammen 2000 MW.
Landets kjernekraftverk er i hovedsak av typen PWR (VVER), moderne reaktorer der ulykker som den i Tsjernobyl ikke kan forekomme.
Men det er ikke kjent hvordan kineserne akter å handskes med avfallsproblemet.
