Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR

Kina løfter norsk økonomi

  • Fagartikler

Bruker vi såkalt kjøpekraftsparitet som mål, for å ta hensyn til at prisnivået er så lavt, er tallet over 13 prosent. Det er like mye som Tyskland, Italia, Frankrike og Storbritannia til sammen, nesten det dobbelte av Japans økonomi og to tredjedeler av USAs. I fjor var veksten i Kina 9,5 prosent og for i år og neste år regner vi med over 8 prosent vekst.

Foruten å gjøre forbrukere over hele verden rikere ved å tilby billige varer, treffer Kinas raske fremvekst i verdensøkonomien Vesten på særlig tre måter (tre Kina-effekter):

(i)Kina eksporterer ferdigvarer basert på nærmest ubegrenset tilgang på billig arbeidskraft og utkonkurrerer arbeidsplasser i Vesten og andre deler av verden. Med arbeidskraftkostnader i industrien på under 4 kroner timen, får man over 50 arbeidstimer i Kina for det én time i Norge koster.

(ii)For å øke produksjonen importerer Kina energi, råvarer, halvfabrikata og (skips)transporttjenester og løfter prisene på slike varer og tjenester på verdensmarkedet.

(iii)Kina importerer kapitalvarer og tilhørende tjenester for utbygging av landets infrastruktur og produksjonssystem og til privat forbruk. Derigjennom skapes store nye muligheter for leverandører over hele verden.

Norge er i en heldig posisjon med et relativt stort landareal i forhold til innbyggertallet og med et verdifullt naturgrunnlag. Mye av det vi lever av – olje, metaller, fisk, skogsprodukter og sjøfart – er komplementært til det Kina og andre fremvoksende økonomier tilbyr (billige ferdigvarer). Det som ovenfor er kalt Kina-effekt (ii) løfter Norge sammen med andre råvareproduserende land, som Canada, Australia og New Zealand. Vi opplever nå samtidig høye oljepriser, at prosessindustrien i Mo i Rana har gode tider og at kulldriften på Svalbard neppe noen gang har gått bedre. Man kan spørre hvor lenge dette kan vare. Her er det grunn til å være optimist. Kina og andre fremvoksende økonomier har store investeringsbehov og betydelig vekstpotensial Siden det blir stadig færre nye, jomfruelige områder å ta i bruk for å levere rimelige råvarer må vi forvente en viss råvaredrevet inflasjon over tid, men være forberedt på store prissvingninger.

Land der næringssammensetningen ligger tettere opp til mønsteret i Kina og de nye vekstområdene – som eksempelvis Sverige, Tyskland og Italia – blir rammet til dels sterkt negativt av Kina-effekt (i). Selskaper som SAAB, LM Ericsson, Siemens, Opel og italienske tekstilprodusenter sliter med å opprettholde sysselsetting og virksomhet i Europa. I fjor økte Siemens i Tyskland den ukentlige arbeidstiden fra 35 til 40 timer uten lønnskompensasjon. Dette ble godtatt av verdens kanskje sterkeste fagforening, IG Metall, fordi alternativet var verre. Kina-effekt (iii) treffer Norge og andre vestlige land positivt, men med ulik styrke, og omtales ikke nærmere her.

Vi kan fastslå at på grunn av Kina og andre fremvoksende økonomier, er Norge i en helt annen og gunstigere posisjon enn landene rundt oss. Vi øyner nå at vi i tillegg skal få fordel av en fremvoksende Kina-effekt (iv), nemlig at rike kinesere, indere og andre fra de fremvoksende økonomiene, skal ut og oppleve verden. Da har vi mye eksotisk å tilby i Norge – fjorder, Lofoten, uberørt natur, midnattsol, stillhet – og kultur. Allerede i dag er det beregnet at over 120 millioner kinesere har økonomi til å besøke Norge. En anekdote om den tidligere kinesiske stats- og utenriksminister Chou En-lai (1898 - 1976) går ut på at han, etter et besøk i Norge med tilhørende informasjon om norske forhold, skal ha uttalt at vi burde kunne ta imot 20 millioner kinesere.

Om bare en liten brøkdel av dem som lever i Kina i dag kommer hit som turister for å se om han hadde rett, så bør vi være fornøyd. Da er vi utsolgt, og det er slett ikke lavprissegmentet det gjelder.