Når laserskanning benyttes til kartlegging av kraftlinjer, får eieren samtidig en komplett og dokumenterbar vegetasjonskontroll. Dette bidrar til å trygge kraftleveransen.
Det kan hindre kostbare utkoblinger som vi har sett i Rogaland, Midt-Norge og ikke minst da nesten hele Italia ble mørklagt.
- Teknologien er ikke ny, men er lite benyttet i Norge, ikke minst når det gjelder kartlegging, sier Dag Sigurd Stensholt hos Fugro Survey AS - tidligere Geoteam AS.
De har nylig gjennomført sitt første prosjekt med laserskanning for Saudefaldene i forbindelse med kraftutbyggingen i Sauda. I tillegg har de skannet et par kraftlinjer for Statnett.
Metoden er også benyttet på enkelte veiprosjekter.
- Det finnes et stort antall løsninger og systemer for laserskanning, alt fra detalj-innmåling av industrikomponenter og små objekter, til lasere operert fra fly og helikopter for kartlegging av landområder og større installasjoner, forklarer Stensholt.
Luftfartshindre
Metoden er spesielt aktuell siden Luftfartstilsynet har pålagt alle som eier master og kraftlinjer utenfor tettbygde strøk med høyde over 15 meter, å posisjonere disse og rapportere dette inn. Installasjonene er definert som mulige luftfartshindre og skal registreres. Frist for rapportering er 1. mai i år.
En laserskanner er i utgangspunktet en laser avstandsmåler som automatisk flytter målepunktet med faste vinkelintervall. Montert under helikopteret sveiper laseren terrenget på tvers av flyretningen og måler avstander relativt til helikopteret.
Systemet til Fugro Survey AS heter FLI-MAP og skanner en sektor på 60 grader, 30 grader til hver side av flylinjen. Det vil si at dekningen på bakken tilsvarer omtrent flyhøyden.
Typisk flyhøyde er mellom 50 og 150 meter. Systemet samler inn 22,000 målinger i sekundet, noe som tilsvarer rundt 10 til 25 målepunkter for hver kvadratmeter, avhengig av flyhastighet og høyde. Vanlig flyhastighet er ca. 60 km/h.
Ved hjelp av GPS og bruk av basestasjoner på bakken kan helikopterets posisjon etter-prosesseres. Sammen med bevegelsessensorer (INS) i helikopteret som kompenserer for helikopterets bevegelser, gir dette hvert målepunkt en nøyaktighet på fem til åtte cm.
- Bruk av CPOS-tjenesten fra Statens kartverk er også et interessant alternativ for å etterprosessere data. Da slipper vi å sette opp referansestasjoner og sparer penger selv om det koster å bruke tjenesten, sier Stensholt.
Sikkerhetsavstander
Hvert målepunkt er representert med en x-, y- og z-koordinat og en reflektivitetsverdi. Reflektivitetsverdien sier noe om reflektansen til det materialet som ble truffet av laserstrålen og kan brukes til klassifisering eller identifisering. Ved kartlegging av et høyspentnett vil flere av laserpulsene treffe master og liner.
Med utgangspunkt i punktskyen fra de reflekterte lyspunktene er det mulig å bestemme mastenes posisjon, høyde, koblingspunkter samt posisjon og kurve for hver linje i nettet, sier Stensholt.
Ved å registrere lasten på linjen samt meteorologiske forhold, er det mulig å simulere verste tilfelle av last og temperatur. På denne måten kan det beregnes sikkerhetsavstand til bakken og vegetasjon, og fallsoner for trær som står inntil linja.
Under laserskanningen vil det også registreres kontinuerlig video fra et kamera som ser 45 grader fremover og et som ser rett ned. Da kan man i ettertid fly over linjene og se videobildene sammen med avstand og vegetasjonskontrollen for bedre visualisering av omgivelsene. Bildene og video kan geografisk orienteres.
Terrengmodeller
For Saudautbyggingen har Fugro Survey AS laget terrengmodeller av området som er berørt av utbyggingen, blant annet Raundalen. Store masseforflytninger vil skje i forbindelse med tunnelbygging ol. og massene må deponeres et sted.
- Vi kommer til å arbeide nært sammen med Norconsult og landskapsarkitekter i dette oppdraget , sier Stensholt.
Ut fra laserskanningen som allerede er gjort, er det laget en terrengmodell og et ortorektifisert bilde.
Den digitale terrengmodellen er utgangspunkt for visualiseringer i 3D samt for å foreta prosjekteringen i 3D.
- Jeg tror dette kan være et gjennombrudd for bruk av denne type teknologi til utbyggingsprosjekter, mener Stensholt.
