Disse årene ville Erichsen ikke ha vært foruten, men han poengterer at det ikke bare var lett å komme hjem igjen. Han mener at vanskene med å dekke etterspørselen av norske ingeniører utenlands også handler om hvordan bedrifter behandler ansatte. – I Norge er det slik at hvis du reiser ut, fylles organisasjonen opp igjen. Når du jobber utenlands, er du ikke en del av organisasjonen hjemme; ingen tar vare på dine interesser og ditt revir, understreker Erichsen.
Hjem til nedtur
Forholdene rundt bedrifter endrer seg mens ansatte er utenlands. I planleggingen av organisasjonen må ledelsen ta hensyn til folk ute og integrere dem hvis de ønsker å komme tilbake. Sjøl opplevde Erichsen å komme hjem til ei avdeling som skulle innskrenkes.
– Bedriftsøkonomisk var det sikkert riktig, men det passet ikke akkurat inn i min verden. Bedriftene må ta vare på folk som kommer tilbake i en slik situasjon, mener Erichsen.
Muligheten til å tjene ekstra penger er for mange en motivasjon første gangen de ønsker å reise ut, tror Erichsen. Da gjelder det å sette seg inn i hva avtaler med arbeidsgiver egentlig innebærer. – Det er viktig å ha en avtale som dekker alle eventualiteter. I det verst tenkelige tilfellet kan du komme hjem til et selskap som er konkurs. Da er det slett ikke sikkert at den hjemvendte har rett på arbeidsledighetstrygd.
Bli enige først!
Vanligvis melder bedrifter ansatte ut av Folketrygden under stasjonering i utlandet – fordi forsikring er en billigere løsning. – Rent praktisk er det ofte bedre fordi pengene kommer raskere hvis det skjer noe. Samtidig er du som ansatt meldt ut av en del andre goder.
Rettighet til arbeidsledighetstrygd er et eksempel på hva som må inn i avtalen med arbeidsgiver, ifølge Erichsen.
– Det er positivt å reise ut, men folk bør tenke litt på hva de drar til. Dessuten bør de tenke godt gjennom hva avtalen med arbeidsgiver innebærer før de signerer den. Jeg reiser gjerne ut igjen, men nå vet jeg mer om hva jeg vil ha med i en avtale, understreker Erichsen.
Jevnlig kontakt viktig
– Vi oppfordrer ansatte til å følge med mens de er i utlandet og søke stillinger der de reiste fra. Noen velger å komme tilbake til sin gamle avdeling, men det er ikke så kreativt, mener expatriate administrator Gerd E. Weierholt i Det Norske Veritas. Hun har ansvaret for norske ansatte som reiser ut og kommer hjem.
Anslagsvis 10 til 15 ansatte reiser ut hvert år. Veritas garanterer at de får jobb i enheten de reiste fra når de kommer hjem, men ikke nødvendigvis i samme avdeling. Bedriften ser det som en fordel at ansatte reiser ut, men Weierholt tror det blir vanskeligere å gjennomføre i tida framover.
Mange ansatte har partner med egen karriere. – Å skaffe jobb til begge greier vi foreløpig ikke, og det er en hodepine for oss, sier Weierholt.
Realistisk hjemkomst
Norske Skog har til enhver tid omlag 25 ansatte utenlands. De har løfte om å få tilbake sin gamle stilling, eller stilling på tilsvarende nivå, når de kommer hjem.
For bedriften er det positivt at ansatte reiser ut. – Det er klart; vi får inn nye erfaringer og kunnskap, sier konsernrådgiver Morten Nesser.
Han mener samtidig at det er viktig å bygge realistiske forventninger ved tilbakekomst. – Enkelte har veldig store forventninger når de kommer hjem, men får ikke nødvendigvis andre stillinger selv om de har vært ute. Hjemme har verdenen også utviklet seg imens, og dette kan bli en nedtur, poengterer Nesser.
