TEST: NSM har kun blitt testskutt 11 ganger. Resten av testene er gjort i simulator eller med F-5-flyet.

Kandidat 1: Naval Strike Missile

OM NSM

  • Naval Strike Missile (NSM) er utviklet siden midten av 90-tallet.
  • Skal erstatte Penguin MK1 som hovedvåpen for Sjøforsvarets fregatter og MTB-er.
  • Kongsberg Defence & Aerospace AS (KDA) har utviklet missilet , sammen med FFI.
  • Lengde: 4 meter
  • Vekt: 400 kilo
  • Rekkevidde: 150 km
  • Fart: Subsonisk


Fagjuryen

  • Steinar Bysveen, administrerende direktør i Energibedriftenes Landsforening (EBL).
  • Ketil Lyng, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL).
  • Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia.
  • Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
  • Per Terje Vold, administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF).
  • Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU.
  • Unni Steinsmo, konserndirektør ved Sintef.
  • Finn Langeland, kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri.
  • Tormod Haugstad, ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad.


Ingeniørbragden

  • Skal representere en god ingeniørmessig løsning på et teknologisk eller samfunssmessig problem i Norge og være sluttført innen utgangen av året.
  • Bragden kan også representere et teknologisk eller kommersielt gjennombrudd for en bedrift, et produkt eller et særdeles vellykket prosjekt.
  • Vinner kåres av en fagjury (2/3) og av Teknisk Ukeblads lesere (1/3).

STEM HER!

Det blir kalt Norges nye supervåpen. 13 år har det tatt og kostet knapt to milliarder kroner, utviklingen av Forsvarets nye missil, Naval Strike Missile.

Nå er Kongsberg Defence & Aerospace nominert til årets Ingeniørbragd.

– Utviklingen av NSM startet i Forsvaret og hos FFI. Man begynte å se på hva Norge trenger etter 2015 og kom til at det ikke var noen produkter på markedet som tilfredsstilte Forsvarets behov, sier Pål Bratlie, divisjonsdirektør i Kongsberg Defence & Aerospace.

STEM HER!

Etterfølger Penguin

I 1996 fikk Kongsberg kontrakten med å utvikle etterfølgeren til Penguin-missilet, som hadde vært i bruk siden 1972.

Omfattende markedsundersøkelser viste at samtlige missiler på markedet i dag var utarbeidet på 1970-tallet og kunne ikke tilfredsstille Forsvarets krav til rekkevidde, søkerfunksjon og gjennomtrengningsevne.

– Med norsk kompositteknologi har vi tatt frem en ny og unik form med stealth-egenskaper og unik manøvreringsevne, sier Harald Ånnestad, administrerende direktør for Kongsberg Defence Systems.

– Det er mange delbragder i dette prosjektet. Stealth krever visse egenskaper, mens aerodynamikk krever en helt annen form. Vi har greid å forene stealt- og aerodynamiske egenskaper som gjør at selv ikke amerikanernes beste radarer ser missilet, legger han til.





Feil under testskyting

Fire meter langt og 400 kilo tungt skal missilet brukes til å bekjempe sjømål. Det er designet for å treffe mål på 150 kilometers avstand. Omtrent tre ganger lengre enn forløperen, Penguin.

Missilet flyr lavt og justerer selv avstanden til havoverflaten.

– Vi måler avstanden til havoverflaten 100 ganger i sekundet, sier Ånnestad og forklarer at missilet dermed selv kan justere avstand i forhold til bølgehøyde.

Utviklingen har ikke vært helt uten problemer. I april i fjor sto missilet igjen på utskytingsrampen, da tenneren ikke ble fyrt av under en test i California.





UTVIKLERE: Pål Bratlie og Harald Ånnestad har vært med på å utvikle NSM-missilet. (FOTO: Trond Gram)

Billig missilutvikling

Likevel, Kongsberg-ingeniørene får skryt for hvor billig utviklingsprosessen har vært og hvor få testskytinger man har hatt behov for.

Missil-tester er dyre, men kun 11 ganger har NSM-missilet blitt testet. All annen testing er gjort i simulator, eller ved hjelp av de pensjonerte F-5-flyene.

– F-5-flyene var et uvurderlig test asset som har gitt unik kunnskap om søkerens oppførsel i en stor mengde scenarioer. Vi brukte F-5-flyene for å teste IR-søkeren og fikk testet at det ikke tar et mål som det ikke skal ta, sier Ånnestad.

Søker selv

Akkurat det siste er et viktig element. Hvis missilet fyres av inne i en fjord, rettet mot et fartøy som viser seg å være Hurtigruta, ikke en fiendtlig fregatt, kjenner IR-teknologien igjen målet.

Er det feil mål, går missilet i sjøen.

– Eller begynner å søke etter riktig mål, sier Pål Bratlie.

Samtidig er manøvreringsevnen essensiell når missilet kommer ett innpå målet.

– De fleste godt beskyttede krigsskip har selvforsvarssystemer som skal skyte ned det som kommer inn. Med stealth-teknologi kommer vi tett inn på målet. Når nærbeskyttelsen oppdager missilet, er det manøvreringsevnen som berger det, sier Bratlie.





– Unikt produkt

Den første kontrakten for serieproduksjon kom fra Forsvaret i fjor. Polen fulgte etter som første eksportkontrakt.

USA har begynt å tilpasse det nye kampflyet F-35 til Joint Strike Missile (JSM), som er en videreutvikling av NSM.

Men selv om Kongsberg har ledet an utviklingen i det som har blitt verdens mest avanserte sjømålsmissil, har det ikke vært et sololøp.

– Utviklingen har vært svært rimelig i internasjonal målestokk. Amerikanerne sier de ville brukt 1,5 milliarder dollar for å få frem noe sånt. Det er ingen utenfor Norge som tror oss når vi sier hva det kostet, legger han til.

– Jeg tror det kommer av den norske måten å jobbe på. Det er kort avstand mellom små, men gode ingeniørmiljøer. Vi har jobbet tett sammen med Forsvaret, som har veldig mye kompetanse i FFI. Uten tett kontakt med FFI og Forsvaret hadde ikke dette gått. Vi har endt opp med et produkt som er helt unikt, avslutter Kongsberg-direktøren.