Det er kanskje ikke så mange slike kokker, men de finnes. På en julelunsj fortalte en kollega om en situasjon som utspilte seg forrige julaften. Det ble smått dramatisk da to i kjøkkenlaget foreslo å utsette middagen med et kvarter for å unngå å hoppe opp et effekttrinn på nettleia. Dette til stor frustrasjon hos hovmesteren.
Men de to oppviglerne vant fram. Om de berget på effekttrinnet er det veldig få som vet.
Hei hå, det er vel ingenting
Det er mulig det er yrkesskade, men jeg satt ikke igjen med så mange spørsmål etter denne historien. Bare ett.
Burde ikke termodynamikkens første hovedsetning egentlig ha reddet julefreden? Eller vil den i det minste gjøre det i framtiden, slik at vi ikke må rives av dette dilemmaet til evig tid? Ok, to da.
For i Norge varmer vi som regel boligene våre med strøm, og brorparten har i alle fall et par panelovner. Eksergisk råflott. I tillegg tilbereder vi mat med strøm, og de fleste kan også regla om at vi må dimensjonere strømnettet til å takle julaften, når det er kaldt og alle skal steke ribbe, torsk, pinnekjøtt eller vårt daglige brød, Grandiosa.
Det er jo også en av grunnene til at vi nå har en nettleie der månedens fastledd avhenger av det maksimale timeforbruket av strøm. Men om det mot formodning skulle blåse kaldt på julaften (denne kakelinna varer og rekker), er det egentlig nødvendig å hoppe oppover nettleiens kapasitetstrapp når svoren skal perfeksjoneres?
Økodegindirektivet til unnsetning
Siden energien ikke kan forsvinne, går all strømmen som forbrukes i panelovnene over til varme. Derfor satte jeg forresten nesten kaffen i halsen da jeg i 2020 hørte at NVE hadde gitt Adax omsetningsforbud på en serie panelovner som ikke var energieffektive nok.
Det er ikke fysisk mulig, tenkte jeg. Men det viste seg at det handlet om energieffektivitet i en litt annen forstand. Økodesigndirektivet stiller krav om styringsmekanismer i ovnene som selges.
Det betyr altså at alle nyere panelovner skal ha funksjonalitet til å styres (mer eller mindre) smart. Og sånn sett bruke mindre energi for å dekke det samme varmebehovet. Det betyr også at når våre fortvilede kokker øker effektuttaket fra stekeovnen, bør panelovnene kunne justeres ned. Og siden også all strømmen som brukes av stekeovnen blir til varme, bør ikke romtemperaturen lide vesentlig.
Mange Mykleriske rubiner små
Dessuten får panelovnene drahjelp fra flere hold. De aller fleste har en «varmepumpe» på kjøkkenet som de ikke tenker på, men som også bidrar. I alle fall om de har satt inn noen øl som skal bli kalde til middag. Da må kjøleskapet hente varmen ut fra ølet, og pumpe den inn til kjøkkenet. For om ølet skal bli kaldt, må det bli varmere et annet sted. Sånn er verden. Det er kjøleskapets bakside.
Så avhenger jo denne varmekabalen av hvor man ønsker å ha det varmt og hvor panelovnene er plassert. Vi får god hjelp av den termiske tregheten, men også ribben vil omsider bringe varmen til bords. Om man er mange nok der, kan man jo (dessverre) begynne å spise før maten blir kald - eller rommet blir varmt. Men til gjengjeld avgir hver person om lag 100 watt, så det veier vel opp. Sleng på et par kronelys så har du et par hundre watt til.
Det burde være mer enn nok til at panelovnene kan lene seg godt tilbake. Og er det ikke sånn i alle hjem nå, så er det den veien det går. Det er økodesign i praksis.
Effekten kommer når kulda setter inn
Noen vil innvende at historien om dimensjonering for julaftens effekttopp i større grad handler om at veldig mange gjør ting samtidig. At vi er uvanlig samkjørte denne dagen. I tillegg har jeg hoppet helt julebukk over varmepumpene som pumper varme utenfra og inn, og fyring i peis – til skremsel for alle nisser.
Og historien er selvsagt sammensatt, men poenget står seg all den tid panelovner er utbredt. Og selv om det kanskje ikke blir kaldt i år, kommer det helt sikkert en skikkelig kald julaften igjen. Og da vil alle nyere panelovner kunne redde både julefreden og strømnettet, nettopp fordi energien alltid bevares og julematen må på bordet.
Vi kan i alle fall ikke skylde på de fysiske lovene om vi snubler i effekttrappa en kald julaften.
.jpg)
Ekspert: – Tenk dere om før dere kaster de gamle vedovnene
