Dette er saken
Oktober 2010
- RASERI: Det kommer i oktober 2010 ut at det internasjonale forskningsinstituttet Cern i april samme år hadde forhandlet eksklusivt om å investere mellom en halv og en milliard kroner på et såkalt Tier-0-datasenter i en stor fjellhall på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy.
- MOBILISERING: Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter går i TU samlet ut til myndighetene i håp om støtte for et helhjertet norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret.
- STATEN VÅKNER: Etter at saken lenge falt mellom flere departementale stoler, fikk Fornyingsdepartementet (FAD) formelt det koordinerende ansvaret. På dette punktet var det imidlertid allerede klart at den norske “eksklusiviteten” var borte: Cern ville måtte tildele datasenteret etter en anbudsprosess rettet bredt ut mot alle medlemslandene.
November 2010:
- PESSIMISME: Tidsfristen for Norge til å signalisere interesse går ut, og Norge gjør nettopp dét ved FAD-statssekretær Raimo Valle. Samtidig er det klart at konkurrentene, eksemplifisert ved Finland, satser stort på offentlig/akademisk samarbeid og kreative måter å bidra på ved hjelp av statlige midler. I Norge må det næringspolitiske virkemiddelapparatet fortsatt i høy grad knyttes opp mot distriktspolitikk i frykt for ESA-represalier.
Februar 2011:
- FJELLHALLENE STÅR TOMME: TU gjør opp status for de norske datasenterprosjektene etter at Norges eget Opera Software valgte å flagge ut sitt nye datasenter til Island. Konklusjonen: Norske datasentre får ros, men ikke kontrakter – og nødvendigheten av en internasjonal såkalt “ankerkunde” blir på nytt framhevet.
Mars 2011:
- NY OPTIMISME: Cern-delegater på norgesbesøk opplyser til TU at norske prosjekter skiller seg ut i søkermassen, og at i et favorittsjikt på 8–9 “særlig interessante” lokasjoner befinner det seg 6–7 norske. Det gjøres samtidig klart at det forventes akademiske samarbeid og et visst offentlig innslag i den endelige søknaden.
Hva betyr «Tier 0»?
- Datasenteret Cern ønsker lagt til Norge, blir referert til som et «Tier 0»-senter i fagkretser.
- Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor».
- Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.
- De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier 1-senter, lokalisert i København.
- I nivået under finner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fleste tilfellene er det på dette nivået i «datasenter-hierarkiet» at dataene behandles og studeres.
Kommende mandag går fristen ut for den som vil betjene verdens mest krevende og prestisjetunge datasenterkunde.
Skriver anbud
Etter det Teknisk Ukeblad forstår, skrives det akkurat nå svært krevende anbudsdokumenter over hele landet fra Narvik til Halden, alle med samme mål for øyet:
At Cern skal velge Norge og nettopp deres prosjekt som arnested for sitt såkalte Tier 0-datasenter – selve indrefileten av sin forskningsmessige tungregnevirksomhet.
Etablerte konkurrenter
Til å begynne med var som kjent Norge Cern ville investere milliarder i norske fjell:
Regjeringen gadd ikke svare
Men de åtte (sju, dersom nye rykter om sammenslåing av Rjukan-prosjektene er riktige) aktuelle norske prosjektene (se grafikk nederst) må nå tåle konkurranse fra et tjuetall andre europeiske søkere – deriblant flere eksisterende sentre i Finland og Sverige.
Det at Norges konkurrenter gjerne er datasentre med eksisterende kundemasse, er ikke uvesentlig: Eventuelle antakelser om at Cern-senteret vil være enormt i ren størrelse, er nemlig feil.
De første estimatene lå på et effektbehov på rundt 5 MW, og de seneste signalene fra Cern tyder på at også dette kan være tilnærmet halvert ved oppstart.
Krever 100 Gbit/s
Det at Norges prosjekter ikke allerede er i drift, trekker dermed etableringskostnadene opp og «vår» relative konkurranseevne ditto ned – ikke minst etter Cerns siste vri i kravspesifikasjonen:
Et krav om linjekapasitet på smått uhørte 2 ganger 100 Gigabit per sekund fra senteret fram til nærmest node for forskningsnettverket GÉANT (Oslo).
– Det er vanskelig å tallfeste hva det vil koste. 100 Gbit/s er bare på eksperimentelt nivå i Norden, og krever store engangsinvesteringer på transpondersiden i hver ende av fiberinfrastrukturen. Jo lenger du er unna noden, jo større blir kostnaden, sier direktør Jacko Koster i Uninett Sigma.
Fjellhall-rivaler samlet ut for Cern
Drømmen om Storkunden
Et norsk Cern-vertskap har lenge framstått som et drømmescenario for norsk it-bransje – av helt andre grunner enn Tier 0-senterets størrelse (som nevnt ganske beskjeden i internasjonal målestokk) eller inntektene og arbeidsplassene det gir i seg selv.
Én ting er det forskningsmessige. Men – Cern kan gi fenomenale muligheter , har det å ha Cern på kundelista en enorm verdi som brekkstang for å vinne markedsandeler – i dagens situasjon som en døråpner mot det internasjonale markedet innen datasenter-stordrift.
Fjellhallene står tomme tross mange og gode prosjektskisser og sterkt engasjement fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge i en årrekke.
– Det er ikke så mye mer vi som bransjeorganisasjon kan gjøre nå utover å støtte de av våre medlemmer som trenger hjelp. Det er vanskelig å spå hva konkurrentene har i sine søknader, men jeg kan bare referere til Facebooks nylige valg av Luleå: Både svenske og finske myndigheter ser på en litt annen måte hva et grønt datasenter betyr for it-næringen, sier prosjektleder Maria Dupont i IKT-Norge.
Bønnfaller staten om Cern-støtte
Mange skuffelser
Finland (Google), Island (Opera Software og Uninett Sigma ) og nå senest Sverige (Facebook, i konkurranse med en norsk aktør) har greid å utnytte lave kraftpriser og nordisk klima til å hanke inn storfisk.
Norge er unntaket, tross at Cern og andre tidligere har skrytt hemningsløst av norske naturgitte fortrinn.
Et av problemene er og har vært manglende evne fra myndighetene til å finne næringspolitiske virkemidler uten å tirre ESA-pisken.
Fornyingsdepartementet (FAD) fikk i fjor høst det koordinerende ansvaret for å bøte på problemet, og har spesielt siden i vår trappet opp aktiviteten på it-næringens vegne.
Terrorangrepene 22. juli, med den betraktelig økte arbeidsbyrden nettopp FAD dermed fikk, satte imidlertid en effektiv stopper for å følge opp gode intensjoner med tilstrekkelig handling.
Naboene har knekket koden
I Finland har man til sammenligning Slik glipper Cern-drømmen til å sentralisere statlig datasenterdrift og akademisk tungregning i et gigantisk senter i Kajaani, attpåtil gjennom det forlengst etablerte statsforetaket CSC.
I Island (som riktignok ikke er medlemsland og dermed uaktuell for akkurat Cern-leveransen) kan man lokke med Fjellhallene står tomme
– I Sverige har grønne datasentre skattefritak de sju første årene om man oppfyller visse kriterier. For både Finland og Sverige ser vi en målrettet satsing fra regjeringens side: De ser grønne datasentre som den nye, store næringen for kraftindustrien. I Norge er det eksempelvis ingen klarhet rundt langsiktige kraftpriser, sier Dupont.
Optimismen rådet i vår: Nå er Norge Cern-favoritt
Krever handling
Nestleder i Stortingets næringskomité, Harald T. Nesvik (FrP) har fulgt saken siden starten.
Han er oppgitt over at gjentatte spørsmål framført i Stortinget på bakgrunn av Teknisk Ukeblads dekning ikke har gitt utslag i en klarere støtte fra myndighetene i tide.
– Jeg tror saken har lidd under at man ikke ble enige om hvilket departement som skulle ha eierskapet, når det hele tiden burde hatt tverrdepartemental interesse. Ut fra mine rapporter skjer det fint lite fra myndighetenes side, sier han.
Nesvik mener vi heller ikke må bli overrasket over at Google og Facebook velger våre naboland.
– Jeg forventer et umiddelbart framstøt fra flere statsråder for å framheve Norge som vertsland, sier Nesvik.
OPPDATERT: Vi er gjort oppmerksom på at oversikten ovenfor inneholder en feil.
Det er prosjektet i Aurland i Sogn og Fjordane som har trukket seg fra anbudskonkurransen – ikke Luster i samme fylke, som TU er kommet i skade for å skrive.
