Bergingen av Helge Ingstad

Kan redde kostbare kretskort - og bruke dem på nytt i andre fregatter

Vasket rådyre kretskort i nytt rensemiddel - fremstår som nye.

Mindre elektroniske deler er berget fra KNM Helge Ingstad. Bildet er fra da fregatten ble fraktet til Hanøytangen på Askøy under hevingen i månedsskiftet februar-mars.
Mindre elektroniske deler er berget fra KNM Helge Ingstad. Bildet er fra da fregatten ble fraktet til Hanøytangen på Askøy under hevingen i månedsskiftet februar-mars. (Foto: Eirik Helland Urke)

Vasket rådyre kretskort i nytt rensemiddel - fremstår som nye.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

KNM Helge Ingstad forliste etter en kollisjon 8. november i fjor (se tidslinje nederst i saken).

Forsvarsmateriell er ansvarlig for å berge så mange deler fra fregatten som mulig. De har prioritert til sammen 2500 elektroniske og mekaniske komponenter de håper å redde.

Dette ble besluttet til tross for at tidligere erfaringer har vist at den største utfordringen i en slik prosess er å få bort salt som tørker på komponentene.

– Det var et problem under bergingen av fregatten KNM Oslo, som forliste i 1994, sier Kim André Isvik Fossdal.

Han er systemtekniker ved Forsvarets logistikkorganisasjon, avdeling vedlikehold i Bergen.

Les også

Reddet «basic» elektronikk

KNM Oslo ble kondemnert, men skjebnen til KNM Helge Ingstad er ikke avgjort ennå. Denne gangen har Forsvaret tatt i bruk et nytt middel, etter tips fra den amerikanske marinen.

Forsvaret har tidligere uttalt at det vil være utfordrende å berge materiellet, og særlig elektronikken. Fossdal mener det er fullt mulig å redde store deler av materiellet fra «Helge Ingstad», og at kostnadene har sunket betraktelig ved å bruke dette middelet, ved navn Salt-X.

– Det handler bare om hvor mye midler og tid vi får til å redde komponentene. Vi har testet noen av de elektroniske delene, og de fungerer. Dette er blant annet deler som kobler sammen enheter, og er ganske «basic» elektronikk, sier han.

Noe av metallet har korrodert, men mye av elektronikken er også reddet, ifølge systemteknikeren.

– De store komplekse kortene har vi ikke testet ennå. Vi må blant annet ha en diskusjon med leverandøren først, og her er ikke avtalen helt i boks ennå, sier Fossdal.

Les også

Rådyre kretskort fremstår som nye

Salt-X er foreløpig lite utbredt i Norge, men US Navy Seals har brukt middelet for å fjerne salt fra utstyr i flere år. 

– Jeg kommer fra landet, er ganske nøktern og notorisk skeptisk til alt som høres for godt ut til å være sant. Men dette middelet har fungert overraskende godt, sier Fossdal.

De tidligere omtalte kretskortene til flere millioner kroner har blitt renset i Salt-X, og fremstår nå som nye.

Det skriver Forsvarsmateriell (FMA) i et brev til den norske forhandleren Tor-Andrè Bjerkeli i DTV Norge. Siden de ikke er ferdig testet, kan ikke Forsvaret bekrefte at de kan gjenbrukes.

Kretskortene er mye verdt fordi de er unike for Nansen-klassen, og ikke lenger i produksjon. Alle kretskortene er tilknyttet våpensystemene i fregattene. Hvis Forsvaret klarer å berge dem, kan kretskortene brukes som reservedeler på de fire gjenværende norske fregattene, som alle er i Nansen-klassen, ifølge Kommandørkaptein og prosjektleder for første del av bergingen, Arild Øydegard.

Om KNM Helge Ingstad skal ut og seile igjen er den også avhengig av disse kretskortene. Skjebnen til fregatten vil avgjøres etter at FMA er ferdig med sin tilstandsrapport, som skal leveres før sommeren i år. TU har tidligere snakket med flere eksperter som mener det er lite trolig at fregatten vil seile igjen. 

Les også

Arild Øydegard i Forsvarsmateriell er prosjektleder for berging av KNM Helge Ingstad.
Arild Øydegard i Forsvarsmateriell var prosjektleder for hevingen av KNM Helge Ingstad. Foto: Eirik Helland Urke

Slik har forsvaret renset fregatt-delene

Delene som ble hentet ut fra KNM Helge Ingstad, ble umiddelbart skylt i kaldt ferskvann, før de ble lagt over i store kar med en Salt-X oppløsning. Forholdet mellom vann og Salt-X var én til 50.

Deretter ble delene fraktet, i karene med Salt-X, til Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen, der de har satt opp en behandlingsstasjon og en vaskeprosess.

Forsvaret beskriver prosessen slik:

  • Delene ble hentet opp fra karet med Salt-X, og det var da ikke mulig å se noe salt på disse.
  • Delene ble vasket i 3 ultralydvaskekar med spesiallaget såpe, og én gang i ultralydvaskekar med rent vann for å skylle vekk såpen. All vasking ble gjort med 60 graders vann.
  • Tørking av delene i vakuumovn i 24 timer ved 70 grader.

– Vi gjorde også noen tester hvor vi la ferdig vaskede kretskort tilbake i vann i påvente av vakuumtørking. Ett ble lagt i vanlig vann, men et tilsvarende kort ble lagt i vann med Salt-X løsning på én til 250, sier Fossdal.

Les også

I vanlig vann begynte kortet å rustet etter et par dager, mens i det andre karet kunne kortet ligge i to uker uten problemer.

– Det dannet seg et lite rustlag som vi lett kunne vaske vekk med børste. Kortene som kun lå i ferskvann har fått mer dyptgående rust, sier Fossdal.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå