I løpet av åtte år har danske forskere drevet en biologisk «tidsmaskin» på en lynghei nær Jægerspris. Her har de på 48 forsøksfelt simulert de klimaforholdene som mange forutsier blir tilfellet i 2075: Et rørsystem har blåst ekstra karbondioksid utover lyngen og gresset, og dermed økt den atmosfæriske konsentrasjonen til 510 ppm mot dagens 410 ppm. Varmegardiner har økt nattetemperaturen med én grad, og regnvannsgardiner har fjernet ti prosent av nedbøren i vekstsesongen. Disse tre faktorene har blitt kombinert på alle tenkelige måter, og resultatene har blitt sammenlignet med ubehandlede kontrollområder.
KLIMA
Kan planter sluke mer CO2 i en varmere verden? Store feltforsøk kan gi svar
I dag ender en tredel av de menneskeskapte CO2-utslippene i jordbunnen. Men det er et åpent spørsmål om plantene og jordbunnen i framtiden vil kunne suge opp de økende mengdene med karbondioksid i atmosfæren.
Torvmyrer inneholder 1/3 av alt det karbonet som er lagret i jordbunnen på globalt plan, selv om de bare dekker et par prosent av jordoverflaten. Forskerne vil nå undersøke om dette enorme lageret er truet. Det såkalte Spruce-prosjektet i Minnesota i det nordlige USA, skal for eksempel avklare om myrene fortsatt vil drenere CO2 fra lufta i fremtidens klima, eller om det lagrede karbonet i torven vil slippe ut i atmosfæren i form av karbondioksid eller metan. I prosjektet utsettes den naturlige vegetasjonen i åpne glasshus for temperaturstigninger og økte konsentrasjoner av karbondioksid. Det inngår i alt ti klimahus i Spruce-prosjektet. Her simuleres det forskjellige kombinasjoner av temperaturstigninger på opptil 9 grader og CO2-konsentrasjoner på mellom 500 og 900 ppm. Karbonkretsløpet i vegetasjonen og jordbunnen sammenlignes med ubehandlede kontrollfelter. Foto: Oak Ridge National Laboratory
Les mer om:
Kommentarsystemet er deaktivert
Kommentarsystemet leveres av en ekstern leverandør, og kan ikke lastes inn uten at informasjonskapslene er aktivert. Endre dine Personvern/cookies innstillinger for å aktivere kommentering.
