Abonner
Klima

Kan planter sluke mer CO2 i en varmere verden? Store feltforsøk kan gi svar

I dag ender en tredel av de menneskeskapte CO2-utslippene i jordbunnen. Men det er et åpent spørsmål om plantene og jordbunnen i framtiden vil kunne suge opp de økende mengdene med karbondioksid i atmosfæren.

Torvmyrer inneholder 1/3 av alt det karbonet som er lagret i jordbunnen på globalt plan, selv om de bare dekker et par prosent av jordoverflaten. Forskerne vil nå undersøke om dette enorme lageret er truet. Det såkalte Spruce-prosjektet i Minnesota i det nordlige USA, skal for eksempel avklare om myrene fortsatt vil drenere CO2 fra lufta i fremtidens klima, eller om det lagrede karbonet i torven vil slippe ut i atmosfæren i form av karbondioksid eller metan. I prosjektet utsettes den naturlige vegetasjonen i åpne glasshus for temperaturstigninger og økte konsentrasjoner av karbondioksid. Det inngår i alt ti klimahus i Spruce-prosjektet. Her simuleres det forskjellige kombinasjoner av temperaturstigninger på opptil 9 grader og CO2-konsentrasjoner på mellom 500 og 900 ppm. Karbonkretsløpet i vegetasjonen og jordbunnen sammenlignes med ubehandlede kontrollfelter.
Torvmyrer inneholder 1/3 av alt det karbonet som er lagret i jordbunnen på globalt plan, selv om de bare dekker et par prosent av jordoverflaten. Forskerne vil nå undersøke om dette enorme lageret er truet. Det såkalte Spruce-prosjektet i Minnesota i det nordlige USA, skal for eksempel avklare om myrene fortsatt vil drenere CO2 fra lufta i fremtidens klima, eller om det lagrede karbonet i torven vil slippe ut i atmosfæren i form av karbondioksid eller metan. I prosjektet utsettes den naturlige vegetasjonen i åpne glasshus for temperaturstigninger og økte konsentrasjoner av karbondioksid. Det inngår i alt ti klimahus i Spruce-prosjektet. Her simuleres det forskjellige kombinasjoner av temperaturstigninger på opptil 9 grader og CO2-konsentrasjoner på mellom 500 og 900 ppm. Karbonkretsløpet i vegetasjonen og jordbunnen sammenlignes med ubehandlede kontrollfelter. Foto: Oak Ridge National Laboratory
Rolf Haugaard Nielsen, Ingeniøren.dk
20. jan. 2020 - 12:30
Klima
Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.