Havbruk har tøffe forhold langs norskekysten. Trenden har lenge vært å flytte produksjonen lenger og lenger ut. Nå forbereder næringen seg på å gå helt utaskjærs. Det krever blant annet automatiserte løsninger. Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk/ACE
Havbruk har tøffe forhold langs norskekysten. Trenden har lenge vært å flytte produksjonen lenger og lenger ut. Nå forbereder næringen seg på å gå helt utaskjærs. Det krever blant annet automatiserte løsninger. Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk/ACE (Bilde: SINTEF Fiskeri og havbruk/ACE)

Kan mangedoble oppdrett med ny teknologi

Havbruk, først og fremst anlegg for oppdrett av laks, er en vekstnæring som står foran betydelige endringer som krever automatisering.

Norge kan produsere sjømat for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Det kom frem i rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050, som ble gitt ut av Det Kongelige Norske Videskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi i 2012. I fjor ble det produsert for drøyt 43 milliarder.

Sintef Fiskeri og Havbruk har fått midler til å stifte Exposed, et senter for forskningsdrevet innovasjon. Startskuddet kom rett før sommeren, senteret har 13 industripartnere og 5 forskningspartnere.

Bedre forutsigbarhet

Navnet Exposed er ikke tilfeldig, skal vekstpotensialet realiseres må merdene lenger ut. Da blir de også langt mer utsatt for tøffe forhold enn i dag. Og i dag, selv om de de fleste merder ligger mer beskyttet, skjer det for ofte at alt arbeid må stanses på grunn av vinterstormer og dårlig vær.

– Vi har identifisert noen områder der vi må utvikle ny teknologi og nye løsninger, sier Hans Vanhauwaert Bjelland, senterleder for Exposed.

Alle operasjoner bør være forutsigbare, uavhengig av været. Det er de ikke i dag. Næringen trenger nye kranløsninger, de trenger bedre ROV-er (remote controlled vehicles) og det er behov for bedre overvåking enn det man har i dag.

– I dag måler vi for lite, og med for dårlig kvalitet.

Brønnbåtene som brukes til å frakte smolt og slakteferdig fisk, benytter i dag tradisjonell forankring. Bjelland peker på at det her er behov for langt bedre løsninger.

– Så må vi ta i bruk telemetri. Ved å legge tags i enkelte utvalgte individer av fiskebestanden kan vi måle hvor dypt de går, hjertefrekvens, hastighet og mye annet.

Les: Rekord for oppdrettsteknologi

Tabellen fra Statistisk sentralbyrå viser veksten i norsk produksjon av laks. Går det som ekspertene spår vil denne kurven blir enda brattere i årene som kommer, og veksten kan blir voldsom. Kilde: SSB SSB

Fra olje til fisk

En av industripartnerne i Exposed er Kongsberg Seatex. Teknisk direktør Arne Rinnan forteller at selskapet har en samlet FoU-innsats i størrelsesorden 40 millioner kroner. I Expose deltar de med noen prosjekter om fjernmåling og kommunikasjon. Havbruksnæringen er et nytt område for selskapet.

– For oss er det interessant å være med i et slikt rammeverk fordi vi må forstå næringen, de er andre aktører enn de vi har jobbet med. Kontekst er viktig, vi får lære hele økosystemet, hvordan det er skrudd sammen og hvilke aktører som er med. Vi kan ikke komme med vår offshoreerfaring og tro vi kan alt, sier Rinnan.

Han regner med at de om tre år har samlet tilstrekkelig kunnskap til å kunne bruke eksisterende utstyr bedre enn i dag.

– Erfaringsmessig tar det lenger tid å utvikle noe helt nytt. Det første vi må gjøre er å sette eksponert drift på kartet.

Les også: Fremtidens industri krever endringer

Hans Bjelland, Sintef Fiskeri og Havbruk, til venstre, og Arne Rinnan fra Kongsberg Seatex tror begge at om kort tid blir oppdrett i stor grad styrt fra kontrollrom, som i mer tradisjonell prosessindustri. Foto: Joachim Seehusen Joachim Seehusen

Mangler teknologer

Bjelland karakteriserer oppdrettsnæringen som innovativ, og som en næring som er åpen for nye løsninger.

– Havbruk er flinke til å sette nye ideer ut i livet. I dag er mange av merdene solide nok for eksponert drift, men det er vanskelig å drive dem.

Han ser også et behov for å få mer teknologisk kompetanse inn i næringen.

– Som teknolog ser jeg at kompetansen innen biologi og veterinærspørsmål er høy, men det er ikke mange sivilingeniører i oppdrettsnæringen.