Cermaq - lukket merd

For en drøy uke siden kunne Cermaq sette smolt i sin nye lukkede merd i Horsvågen i Nordland. Merden har en fleksibel lukket vegg som skal hindre lakselus fra å slippe inn. Vannet pumpes inn i ringen fra 13 meters dybde. 

Likevel betegnes konseptet kun som det første steget i retning av et lukket anlegg, og regnes som kategori to på en skala fra en til fire for lukningsgrad (se faktaboks). 

– Alle lukkede anlegg er på et tidlig stadium i utviklingen, og den største utfordringen er mangel på rensing av inntaksvann. Det finnes ikke kostnadseffektive måter å rense så store mengder vann på i dag, sier Harald Takle, sjef for oppdrettsteknologi i Cermaq.

Det nye anlegget har en kapasitet på 400 tonn laks, omkrets på 120 meter og volum på 10.400 kubikkmeter.

Trenger mer kunnskap om biosikkerheten

Laksen i den nye merden vil ikke bli utsatt for like mye lus som den ville blitt i åpne merder, men virus og mikrorganismer vil kunne blomstre i enda større grad enn i åpne merder som har konstant vanngjennomstrømming. Utslipp av lakselort og fôrrester vil også være det samme som for åpne anlegg. 

– I teorien vil virus og bakterier kunne akkumulere i merden, men vi håper at mengden og tilstedeværelse av virus og bakterier vil være lavere enn i åpne merder. Det er svært viktig å bygge opp mer kunnskap om biosikkerhet i lukkede merder, det er derfor vi deltar i flere forskningsprosjekter for å finne ut av dette, sier Takle.

• Cermaqs merd tålte ikke «Ole»: Fremtidens oppdrettsanlegg havarerte. Nå krangler de om regningen

Mindre mekanisk avlusing

Cermaqs merd blir det fjerde semilukkede anlegget som testes. Forskningsgruppa CtrlAqua, der Cermaq er partner, har fulgt fiskevelferden i de tre foregående konseptene. Avdelingsdirektør for forebyggende fiskehelse, Lill-Heidi Johansen, sier fisken har det bra.

– Generelt ser det ut til å gå bra med fisken i anleggene vi har sett på. Vi har ikke avdekket større problemer, heller motsatt, men det er litt tidlig å si. Da vi startet for tre år siden, trodde vi at vi kom til å se flere sår på fisken, men det har ikke skjedd, sier hun.

Fordelen for laksen i lukkede anlegg er at den ikke behøver like mye mekanisk og kjemisk avlusing som i åpne anlegg. Det kan veie opp for ulempene med opphoping av mikroorganismer.

Stadionbassenget: Det ser ut som en stadion, og skal få fart på lakseveksten

Sikter mot kategori 3

Neste steg i utviklingen for Cermaq er konseptet FlexiFarm, en søknad som fortsatt er til behandling i Fiskeridirektoratet. I konseptmerden kan bunnen fjernes slik at laksen kan vokse i lukket anlegg fram til den er ett kilo, og i åpent anlegg fra ett kilo til slakt.

Rørene som pumper inn vann, kan ta inn vann fra 80 meters dybde på vinteren og fem meters dybde på høsten slik at laksen får riktig vanntemperatur. Slammet skal kunne fraktes til land eller til et sted i havet med kapasitet til å håndtere utslippene. Det omsøkte konseptet skal også ha et system for å monitorere alger og bakterier. Ifølge Takle skal Flexifarm havne i kategori 3 på lukningsskalaen.

• Utviklingskonsesjonene: Åtte konsepter skal gjøre oppdrettsnæringen mer effektiv og miljøvennlig

Jobber med bølgene

Et annet problem med lukkede anlegg, er bølgene. Ikke nødvendigvis høyden på bølgene, men rytmen. Hvis bølgene treffer merdkanten i en bestemt rytme kan bølgeeffekten forsterkes i vannet inne i merden.

• Ocean farming: – Oppdrettsnæringen må lære fra offshore, romfart og flyindustrien