St. Petersburg: Direktør i det russiske departementet for lovgivning og regulering av mineraler, Denis Khramov, sier at Russland trenger internasjonale krefter for å kunne utvinne mer av sine arktiske ressurser.
– Vi må liberalisere lovverket for å kunne gjennomføre planene våre. I departementet diskuterer vi nå hvordan vi skal implementere nye regler for letevirksomhet, sa Khramov under en konferanse i St. Petersburg i dag.
Blant annet er det lagt inn forslag på å offentliggjøre data fra alle geologiske undersøkelser, slik at selskapene får tilgang til geologisk informasjon uten å måtte betale for dette.
Russland ser også at de må myke opp skattereglene, og dermed gjøre det mer attraktivt for internasjonale selskaper å investere i landet.
Les også:
Ønsker mangfold
– Vi har lagt inn et forslag på å forenkle prosedyrene for å kunne ta beslutninger i forbindelse med letevirksomhet og produksjon. Vi må forbedre investeringsklimaet i landet, og utvide antall selskaper som kan operere på sokkelen. Gjerne gjennom partnerskap mellom private og statlige selskap. Det er forslag som nå blir utprøvd i regjeringen, sier Khramov til Teknisk Ukeblad.
Russland innførte nye lover i 2008 som stenger private selskaper ute fra nye prosjekter på russisk sokkel. I praksis har det kun vært de statlige selskapene Rosneft og Gazprom som blir gitt tilgang til offshore-felt.
Les også:
Shtokman trenger skattelette
Statoil er aktive på russisk sokkel, med 24 prosent andeler i konsortiet Shtokman Development AG, som er ansvarlige for utbyggingsfasen av det enorme Shtokman-feltet i Barentshavet.
Statoils direktør i Russland, Jan Helge Skogen, var også til stede under konferansen i St. Petersburg. Han etterlyser justeringer i Russlands skatteregler for at prosjektet skal kunne realiseres.
– Shtokman krever enorme investeringer for å kunne gjennomføres. Dagens kostnadsnivå vil kreve signifikante justeringer i skattereglene fra russisk side. Dette ble gjort av den norske regjeringen i forbindelse med utbyggingen av Snøhvit, og har vært til stor nytte for hele samfunnet, sier Skogen.
Les også: Statoil frykter korrupsjon i Russland
Snarlig ratifisering
Russland er ivrige på å tiltrekke seg utenlandsk ekspertise for å utforske de arktiske områdene, hvor det har vært lite aktivitet. Kun seks nye felt har blitt oppdaget siden 2005, hvorav fem av disse er i det Kaspiske Hav, og ett i fjerne østen.
I Norge har det vært stort fokus på delelinjeavtalen som vil åpne det tidligere omstridte området i Barentshavet for petroleumsvirksomhet. Det 175.000 km2 store området kan åpne for økt samarbeid mellom Norge og Russland. Avtalen avventer nå ratifisering i den russiske Dumaen og i Stortinget.
Ifølge Khramov vil avtalen ratifiseres i løpet av kort tid.
– Den ble tatt opp i regjeringen i forrige uke, og vi tror det kan komme en ratifisering i løpet av en måned, sier Khramov.
Russlands totale petroleumsressurser er omtrent 100 milliarder fat oljeekvivalenter, med mesteparten av reservene lokalisert i Barents, Kara og Okhotsk-havet.
Les også: Riis-Johansen utgått på dato
Det nye området har stort potensial: <br/> – Barentshavet er avgjørende
