Japansk er ikke så japansk likevel.
Den nye Hilux lage er så pass eksotisk at den kommer fra tre ulike land: Japan, Sør-Afrika og Thailand.
Den vi prøvde var bygget i Thailand men var japansk som bare det, det vil si. solid og grei.
I anleggssporene
Om du kjører dette verktøyet i ulendt terreng på 4WD lavserie, går den som en panservogn. Det går greit å kjøre der ellers bare anleggsmaskiner tar seg fram. En særegen opplevelse.
Det går godt dels fordi Toyota har bygget inn et robust 4WD-system i en svært stiv stålramme, dels fordi du sitter høyt og ser godt og har nok dreiemoment å ta av.
Fjæring med føling
Et ankepunkt mot slike biler er at de torturerer deg på landvei; det hopper og spretter slik at det knaker i ryggen og smeller i nakken.
Ikke her: Progressiv fjæring og godt hjuloppheng gjør at du overlever ti-tolv mil på til norsk telehivpreget landevei. Det humper litt, men ikke slik som i tidligere modeller
Krafttricks
Firehjuletrekkerne i denne serien har akkurat samme motor som 2WD-utgavene, men har høyere ytelse.
Tricks? Ja, effektiv bruk av de muligheter som moderne common rail byr på:
Drivstoff under 2000 bar trykk står oppmarsjert inne i et rørformet reservoar og slippes inn i sylinderen akkurat når den elektroniske styringen sier GÅ!
Ekstra dreiemoment
Forandrer du innsprøytningstiden samtidig som du sprøyter inn litt mer, så får du økt dreiemoment – akkurat det du trenger når bilen er ute og jobber sammen med hjullasterne og bulldozerne.
Uansett versjon er motoren en 2,5 liters firesylindret kraftpakke på 76 kW/102 hk. I 4WD-versjonen får du 260 Nm å ta av, 60 Nm mer enn i den litt tammere 2WD-versjonen. Slik kan ingeniørene boltre seg, når det er snakk om intelligent motorstyring og solid trykkreservoar.
