"Vi har skrevet til alle konsulentselskapene som driver med jernbane i Norden for å spørre hva de har å by på. Vi kjøper alt som er ledig. Det tar tid å få det på plass".
Dette sa Elisabeth Enger i et debattprogram på NRK i januar i år. I det samme programmet sa Enger at "Vi støvsuger markedet."
I en samtale med Teknisk Ukeblad siste uken i september bekrefter Enger kompetansemangelen.
Masse ledig kompetanse
Men ifølge store norske rådgiverselskaper stemmer ikke dette. Jernbaneverket har ikke kontaktet alle de ledende konsulentselskapene.
Flere av de norske rådgiverne har ledig kompetanse.
– Vi har ikke mottatt noe brev, og vi har sjekket ut. Det har heller ikke vært noe annen kontakt mellom oss og Jernbaneverket om tilgjengelig kompetanse, sier Sverre Sundfær i Rambøll Norge.
Han er markedssjef for infrastruktur og transport i et av de selskapene med tung jernbanekompetanse.
Kapasitet
– Norconsult har ikke mottatt noe brev fra Jernbaneverket om dette, sier John Nyheim, administrerende direktør i Norconsult.
Han legger til at selskapet har løpende oppdrag for JBV, men kapasitet til å påta seg flere prosjekter.
Ikke riktig
– Oppfatningen om at det ikke finnes kapasitet i rådgiverbransjen er derfor ikke riktig sett fra vårt ståsted. Vi er kjent med at det innenfor ett spesialområde – signal – er begrenset kompetanse/ressurser i det norske markedet, men det kan skaffes internasjonalt og utgjør bare en liten andel av et jernbaneprosjekt, sier Nyheim.
Han får full støtte av Sundfær i Rambøll Norge.
– Det er kapasitet, jeg kan stille med kompetanse på dagen, sier Sundfær.
Vil bare ha seniorer
– Jernbaneverket må finne andre måter å jobbe på. De ønsker å leie våre seniorer, men de er jo ryggraden i vår virksomhet. Uten dem får vi ikke lært opp de yngre. Derfor er vi restriktive med å leie dem ut.
Sundfær etterlyser større fleksibilitet fra Jernbaneverket og peker på at en naturlig måte å jobbe på ville være å la yngre ingeniører gjennomføre prosjekteringen og deretter la seniorer ta en kvalitetssikring, det vil si at prosjektoppgaver lyses ut i større omfang.
– Men JBV setter ikke ut ordinære prosjekteringsoppgaver vi kunne løst, de er bare interessert i å leie inn våre mest kompetente seniorer.
RIF er kritisk
– Våre bedrifter har både vilje, evne og kapasitet, bekrefter Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening. Også hun mener JBV bør revurdere sine innkjøpsrutiner.
– JBV bør vurdere å gjøre som Vegvesenet, der kjøper de inn både prosjekteringsledelse og prosjektering.
Tvil om kontakt
Assisterende jernbanedirektør Stein Nes bekrefter at det aldri ble sendt noe brev til konsulentselskaper i Norden med jenbanekompetanse, slik hans sjef, jernbanedirektør Elisabeth Enger, hevdet under et debattprogram på NRK i januar. Det var heller ikke generell jernbanekompetanse som ble etterlyst, men spesialister innen signalanlegg.
– Vi hadde en runde med tre dager i oktober i fjor der vi sendte e-post og brukte telefon. Vi kontaktet åtte selskaper i Norge, åtte selskaper i Sverige og to i Danmark.
Nes sier Rambøll i Danmark var et av de to danske selskapene som ble kontaktet. Dette avviser Sverre Sundfær.
– Vi har sjekket med våre danske kolleger, heller ikke de er kontaktet av Jernbaneverket, sier han.
Signalanlegg
– Vi hadde da primært mangel på signalkompetanse, og det har vi ennå. Kartleggingen viste at de fleste av bedriftene ønsket oppdrag og vi har nå skaffet oss en oversikt over kompetansen, sier Nes.
– Så det er kun innen signalanlegg det er krise?
– Jeg vil ikke bruke ordet krise, men det er der det er verst. Vi har måttet stanse prosjekteringen på strekningen Bergen – Fløen på grunn av dette. Det var det eneste prosjektet som ble stoppet, men andre er påvirket og forsinket.
– Er ikke denne kompetansen tilgjengelig internasjonalt?
– Det er ulike standarder i forskjellige land, og alle sitter ikke med kunnskap om våre systemer og standarder. Der ligger en begrensning.
Lover oppdrag
Til norske konsulenter som mener de har ledig kapasitet til å prosjektere for Jernbaneverket kan Nes love oppdrag.
– Vi regner med å få det samme i 2011 som i 2010, det vil si 2,5 – 3 milliarder til investeringer og en drøy milliard til vedlikehold. 90 prosent av investeringene våre kommer ut på anbud og 50 prosent av vedlikeholdsprosjektene våre kommer på anbud.
