Spor av både hus, ildsteder og kokegroper er funnet på tomta i Husebyskogen i Oslo.
Funnene vil ikke forsinke ambassadebyggingen.
Første bevis
– Dette kan være første gang vi finner spor av langhus innen Oslo kommune ifra jernalderen. -Det er viktig og interessant at vi faktisk kan finne forhistoriske hus i et område som er så kraftig utbygget, sier prosjektleder Margrete Figenschou Simonsen ved Kulturhistorisk museum.
Arkeologene begynte arbeidet på tomta for halvannen uke siden. De fant raskt stolpehull etter hus, kokegroper og ildsteder. Foreløpig kan de ikke si hvor mange hus eller hvor stor bosetting det er snakk om.
Det er gjort bortimot 70 anleggsspor til sammen, hvorav rundt 20 kokegroper.
Langhus
– Plasseringen av stolpehullene tyder på at det er ett eller flere treskipete langhus, altså grindbygde hus med parvise stolper som har båret taket. Det kan også være andre typer, et mulig firestolpers-hus, det vil si uthus, opplyser Simonsen til Teknisk Ukeblad.
Funnene tyder på at det har vært gårdsdrift på Huseby.
– Hustypen var den gang vanligvis todelt, med både bolig og fjøs. Funn av brent leire med stråavtrykk antyder at veggene var laget av brent leire med flettverk, sier Simonsen.
Keramikk
Nå håper arkeologene fra Kulturhistorisk museum å finne gjenstander, blant annet keramikk og brente bein. Bevaringsforholdene for metall er dårlig, men håpet om redskapsfunn der fortsatt.
– Det som er viktigst ved denne gravemetoden, flateavdekkinsgmetoden, er å avdekke større flater og få klarlagt husene, deres konstruksjonsmåte og størrelse, sier Simonsen.
Det er ikke tidligere funnet hus fra denne perioden i Oslo, men i nærheten finnes gravhauger fra jernalder og kokegroper og spor etter dyrking fra bronse- og eldre jernalder.
Datering
Ettersom arkeologene har funnet kokegroper og ildsteder, regner de med å finne kull eller bein de kan sende til nøyaktig datering av funnet.
.png){kind=logo}
– Vi tror foreløpig at bosettingssporene er fra eldre jernalder, perioden fra 500 før Kristus til ca. 600 etter Kristus, eller fra yngre bronsealder, mellom 1100 og 500 år før Kristus, sier Simonsen.
Funn av kull og eventuelt beinrester vil bli sendt NTNU for radiologisk tidfesting. Arkeologene fortsetter utgraving, dokumentasjon og digital oppmåling ut neste uke. Deretter blir materialet analysert og rapport skrevet.
Påkrevd
De arkeologiske undersøkelsene er ledd i byggeprosessen.
Universitetet i Oslo ved Kulturhistorisk museum er de som foretar slike utgravninger på Østlandet utenfor middelalderbyene. De har fått tre uker på seg til undersøkelsene og et budsjett å forholde seg til.
Ifølge Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, har USAs ambassade fått rammetillatelse for bygging. Hovedbygget er godkjent og to tilliggende bygg, blant annet boligdel, ventes å få endelig godkjenning i løpet av noen få uker.
I tilfeller der kulturminner fra tida før reformasjonen påvises og ikke reguleres til bevaring, er vilkåret ofte undersøkelse før utbygging. Så snart de er gjort og arealet frigitt av Riksantikvaren, kan ambassaden begynne byggearbeidet.
Venter på penger
Ambassaden opplyser at byggestart ikke er fastsatt ennå, men at de håper det blir i 2011. Ambassaden venter på bevilgninger til bygging fra Washington. Prosjektet er ennå ikke sendt ut på anbud.
