NYE UBÅTER

Japan dykker med litium-ionbatterier – Norge er usikre på om teknologien er moden nok for ubåt

Batterispørsmålet er fortsatt ikke avklart for de tysk-norske ubåtene.

Overleveringen av den japanske ubåten «Ōryū» i Sōryū-klassen på Mitsubishi Heavy Industries-verftet 5. mars.
Overleveringen av den japanske ubåten «Ōryū» i Sōryū-klassen på Mitsubishi Heavy Industries-verftet 5. mars. (Foto: Japans forsvar)

Batterispørsmålet er fortsatt ikke avklart for de tysk-norske ubåtene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Vi har etter hvert blitt vant med å omgi oss med litium-ionbatterier, men det finnes et område hvor velprøvde blybatterier fortsatt råder: I ubåter.

Kanskje er dette i ferd med å endre seg: I starten av mars tok den japanske marinen i bruk sin første dieselelektriske ubåt med litium-ionbatterier.

Men hva slags batterier som skal sitte i de ubåtene som skal erstatte Ula-klassen om minimum sju år, er fortsatt usikkert.

Les også

Usikker på modenhet

Spørsmålet om den kommende 212CD-klassen skal ha litium-ionbatterier har vært oppe til vurdering helt siden Norge og Tyskland ble enige om å gå sammen om å kjøpe identiske ubåter fra ThyssenKrupp Marine Systems (tkMS) for litt over tre år siden. Det er det fortsatt:

– Det er på det nåværende tidspunkt ikke besluttet hvilke type batterier som skal inn i 212CD. For øyeblikket er det usikkert om denne teknologien er moden nok, skriver kommandør Øyvind Dunsæd, som leder ubåtprogrammet i Forsvarsdepartementet, i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Han henviser til sikkerhetsspørsmålet og skriver videre at hvordan dette håndteres, er en del av dialogen de har med verftet.

På Euronaval for halvannet år siden, viste tkMS fram prototyper på et nytt litiumionbatterisystem for ubåter de har utviklet sammen med franske Saft og med et uttalt mål om integrasjon i nye 212CD.

På dette tidspunktet opplyste tkMS at de hadde gjennomført «ekstremt vellykkede» tester på celle- og systemnivå. I juli og august i fjor varslet selskapet om store framskritt i testprogrammet som etter daværende plan skal være ferdig nå til sommeren.

En ubåt type 212A på verftet i Kiel. De kommende tysk-norske ubåtene vil basere seg på dette designet. Foto: tkMS

Parallelt har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) de siste to årene samarbeidet med flere tyske forskningsinstitutter om forskning og utvikling av teknologi til ubåter, missiler og minemottiltak. På ubåtprogrammet er nettopp litium-ionbatterier blant samarbeidsområdene, herunder sikkerhetstesting av battericeller, batteristyringssystemer og levetidsvurderinger.

Japan og Sør-Korea

Et litium-ionbatteri kan gi operative fordeler, for eksempel ved at de har større energi- og effekttetthet, er mindre vedlikeholdskrevende og kan lades hurtigere enn blysyrebatterier. Et eksempel på taktisk fordel er at ubåten vil være i stand til å kjøre i maksimalhastighet uavhengig av batteriets ladetilstand. Men det er en del sikkerhetsutfordringer som må håndteres. Brann i neddykket tilstand vil åpenbart kunne ha store konsekvenser.

Dette mener åpenbart eksempelvis Japan at de nå har kontroll på. Den japanske ubåten «Ōryū», som er den ellevte i Sōryū-klassen, ble levert fra Mitsubishi Heavy Industries-verftet 5. mars. Denne, og den tolvte og siste i klassen som er under bygging hos Kawasaki, utstyres med nye litium-ionbatterier fra GS Yuasa. Litt lenger vest er Samsung SDI involvert på batterisida på et lignende koreansk prosjekt (KSS-III, batch II).

I de to nye japanske ubåtene er stirlingmotorene, som de ti foregående ubåtene har, produsert på lisens fra Kockums, erstattet med batterier. Samtidig er det også mulig å kombinere stirlingmotorer eller andre AIP-systemer (luftuavhengig framdrift) med ny batteriteknologi for å øke neddykket utholdenhet ytterligere. Når det gjelder tkMS, har de sverget til brenselceller og lanserte i fjor høst fjerde generasjon (FC4G) på ubåtkonferansen i Kiel.

Her lagres hydrogenet i metallhydrider – en legering av titan, jern og mangan som tar hydrogenet som en svamp. Det er relativt kompakt, veldig tungt og dyrt. Den volumetriske tettheten tilsvarer nesten flytende lagring av hydrogen, mens den gravimetriske tettheten er om lag to prosent. Men det er et enkelt og pålitelig system der hydrogenet først tas ut når det behøves i brenselcella.

Les også

Flere partnere

I februar 2017 ble det klart at Norge skal samarbeide med Tyskland om å ta fram en ubåt som skal erstatte de seks ubåtene i Ula-klassen, som ble faset inn i 1989–1992. Planen at Tyskland og Norge skal ha henholdsvis to og fire av den oppgraderte ubåtklassen 212 Common Design (CD).

Men norske og tyske myndigheter har så langt ikke lykkes å bli enige med tkMS i kontraktsforhandlingene. Planen var å vurdere tilbudet i fellesskap for deretter å inngå kontrakt i løpet av 2019, men verftet klarte ikke å møte kjøpernes krav. Heller ikke et oppdatert tilbud i slutten av juli 2019 tilfredsstilte de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene.

Norge og Tyskland er enige og har inngått alt av formelle avtaler. Det som gjenstår, er kontrakten med tkMS som det forhandles om og den tilhørende industrisamarbeidsavtalen.

Det legges opp til samarbeid med Tyskland gjennom hele ubåtenes levetid. Både marine til marine, og gjennom felles teknisk levetidsforvaltning og oppdateringer. Med en total kostnadsramme på 44 milliarder kroner, blir dette en av de største forsvarsinvesteringene Norge har gjort noen gang.

Som Teknisk Ukeblad skrev i februar, er det fortsatt et mål å få til et enda bredere samarbeid enn det tysk-norske som er under opprettelse.

– Når det gjelder internasjonale partnere har vi ikke gitt opp mulighetene for å få om bord Nederland, Polen og Italia, enten én av dem eller flere. Vi og Tyskland er i dialog med disse nasjonene og er åpne om mulighetene i et utvidet samarbeid. Ubåter er dyrt og disse nasjonene vil oppdage dette etter hvert som de beveger seg videre i sine egne prosjekter og ser kostnadene forbundet med å ta frem noe eget, eller en klasse med en liten produksjonslinje. Dette vil gjøre 212CD mer interessant for dem alle, tror jeg, skriver Dunsæd.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå