Kjernefysiske midler er de enkleste å finne.
Moderne versjoner av Geigertellere avslører til og med små, radioaktivt infiserte rester i støv.
Kjemiske midler kan enkelt identifiseres ved gjennomgang av lagerlister som viser innkjøpte halvfabrikata og kontroll av de anleggene som mottar dem.
CIA nevner i en rapport at man også benytter "sniffere" i mistenkelige produksjons- og lageranlegg. Moderne, bærbare sniffeapparater analyserer luftas innhold av kjemikalier på atomnivå.
Bakteriologiske stridsmidler identifiseres via de sikkerhetstiltak som omgir dem. De dreper jo like gjerne sine egne eiere som fienden.
- Finner man egnede laboratorier for produksjon av bakteriologiske midler, har man grunn til å skjerpe oppmerksomheten. For ikke å snakke om hvis man finner B-våpen klare i stridshoder, slik man gjorde sist, sier avdelingssjef Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets Forskningsinstitutt.
Ifølge CIA finner man med "sniffere" nesten alltid også rester av stoffene, sporer og ikke minst kulturene som brukes for å dyrke dem. Er bakteriologiske midler først plassert i beholdere, må disse merkes av produsentene slik at soldatene ikke tar feil senere.
Dette er våpnene
Kjernefysiske våpen er alltid en trykkbeholder. Fisjonsvåpen er avhengig av at det via en konvensjonell eksplosjon bygges opp enormt trykk inne i et kammer slik at den kjernefysiske ladningen når kritisk størrelse. Da går reaksjonen av seg selv, og detonasjonen er et faktum.
Våpnene lages av anriket, høyrent uran. Det er ifølge FNs undersøkelseskommisjon ikke sannsynlig at inspektørene finner høyrent plutonium i Irak.
Kjemiske våpen vil nesten alltid forekomme i gassform. Mest sannsynlige er nervegasser og kvelegasser.
Kvelegass er ofte forbindelser som diklor-dietylsulfid, eller sennepsgass. Den ødelegges ved høytemperatur forbrenning (incinerering) eller i reaksjon med klorkalsium. Nervegass er som regel estere av fluorfosforsyre; tabun, sarin og soman. Sarin er vanligst, og det antas at Irak fortsatt har lagre av den dødelige nervegassen.
Bakteriologiske våpen er basert på levende mikroorganismer som via giftstoffer/toksiner skader andre levende celler.
Skadene kommer enten av at bakteriene dør slik at endotoksiner frigjøres, eller via utskilte eksotoksiner fra levende mikroorganismer. Disse siste er bl.a. stivkrampe, difteri og botulisme som ofte er dødelig. Miltbrann er en annen livstruende sykdom, utløst av Bacillus antracis/antrax.
De som lager slike våpen er på jakt etter substanser som raskt skaper store epidemier og omfattende ødeleggelser.
De fleste B-våpen kan effektivt destrueres med egnede kjemikalier (formalin bl.a.) eller via forbrenning, men man må være nøye med også å ødelegge de hardføre sporene særlig fra antrax.
