IT skåner miljøet

  • energi

Norske bønder fører en daglig kamp for å få mest mulig ut av jorda. Men valgene de gjør for å få høyere inntekter kan også skade naturen.

I løpet av de siste ti årene har forskere ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) brukt systemanalyse som metode for å studere sammenhengen mellom de forskjellige parameterne som påvirker bondens beslutninger.

Forskningsprogrammet MILDRI (Miljøvennlige driftsformer i landbruket) som startet i 1996, tar utgangspunkt i at bønder optimaliserer innsatsfaktorene for å få størst mulig økonomisk utbytte.

Slike avgjørelser tas ut fra lover og forskrifter, priser på innsatsfaktorer som drivstoff, gjødsel og plantevernmidler samt forskjellige offentlige tilskudd og avgifter.

Prosjektet er først og fremst beregnet på å hjelpe Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet å balansere virkningen av ulike støttetiltak, men resultatene er så lovende at det nå jobbes med å forenkle programvaren. Målet er at den kan benyttes for rådgivning av den enkelte bonde.

4800 bruk

Datasettet som forskerne ved NLH har basert seg på, er samlet inn fra 4800 gårder fra ulike deler av landet. Fra disse dataene er det bygget rundt 40 modellgårder som representerer variasjonen vi finner i den virkelige verden med ulikheter i klima, jordsmonn, gårdsstørrelse og andre variable.

I sitt daglige virke må bonden ta hensyn til tap av jord gjennom erosjon og til utvasking av fosfor og nitrogen. Når han gjødsler med husdyrgjødsel, forsvinner også mye ammoniakk gjennom fordampning. Bonden må også bestemme mengden plantevernmidler og hvor ofte de skal sprøytes for å maksimere inntekten.

Basisscenariet for beregningene er renset for miljøvirkemidler som tilskudd for å redusere høstpløying. Deretter ble enkelttiltakene puttet inn i modellen for å finne effektene på økonomi og miljø.

- Vi har sjekket modellen mot reelle tall fra 1995 og vi har fått en svært god korrelasjon mot virkeligheten. Dette gjør at vi har stor tillit til modellen og at den er godt egnet til å analysere miljøvirkemidler i landbruket, sier forsker Per Kristian Rørstad ved Institutt for økonomi og samfunnsfag.

Overraskelser

- Selv om dataprogrammet gav oss mange nyttige resultater fikk vi også noen overraskelser som vi ikke hadde forutsett, sier Rørstad. - Vi fikk en tydelig indikasjon på sammenhengen mellom gjødselnivå og soppskader på avlingen. Slike skader må bekjempes med plantevernmidler og beregningene viste oss at det kan være lønnsomt å redusere gjødslingen i forhold til dagens anbefalinger. Det gav oss en vinn-vinn-situasjon, både for bonden som får høyere inntekt og for miljøet som mottar færre giftstoffer, sier han.

Programmet viste også tydelig at støtten til omlegging fra høstpløying virker etter hensikten og at den sparer miljøet og er lønnsom for den enkelte bonde.

- Det er tidligere blitt hevdet at det et motsetningsforhold mellom ønsket om mindre jordbearbeiding om høsten for å redusere erosjon og ønsket om å redusere bruken av ugrasmidler, sier Rørstad. - Pløying om høsten er best i forhold til å bekjempe ugras, men modellen viser at pløying om våren er nesten like bra, samtidig som tapet av jord blir betydelig redusert. Kostnadene ved en slik omlegging er ofte små, og blir i mange tilfeller kompensert med dagens tilskudd, fortsetter han.

Modellen vil nå bli brukt av departementet for å vurdere ulike tiltak og støtteordninger i landbruket.