LEDER ACCENTURE:Sivilingeniør Nils Øveraas er adm. direktør for Accenture i Norge som har sitt hovedkontor i Telenorkomplekset på Fornebu. (Bilde: Odd R. Valmot)

IT-optimister

Fakta om Accenture:

Accenture har mer enn 100.000 ansatte i 48 land, og omsatte over 83 milliarder kroner i regnskapsåret som ble avsluttet 31.august 2004.

Selskapet har i overkant av 1200 ansatte i Norge fordelt på kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Lillehammer og omsetningen i 2004 var på 1009 millioner kroner.

32 prosent av de ansatte i Norge er kvinner.

Rundt halvparten av konsulentene er teknisk utdannet, og de fleste av disse er sivilingeniører.

Klondyke-stemning preget IT-bransjen på slutten av 90-tallet. Alle stiger pekte mot himmelen.

Kullsviertro på dot.com, koblet sammen med heftige investeringer for å unngå år 2000-problemet skapte et rødglødende IT-marked og blåste mye luft i konsulentbedriftene. Etterspørselen etter kompetanse var ”all time high”.

Så banket realitetene på døren. Millioninntektene fra dot.com ble utsatt på ubestemt tid, og bedriftene rant over av nytt datautstyr og nye systemer. 2001 og 2002 ble svært dystre år, mellom 7000 og 8000 ansatte i konsulentbransjen forsvant.

Nå er de tunge skyene borte og det snakkes igjen om vekst i konsulentbransjen. Accenture melder at de trenger 180 nye medarbeidere i løpet av det neste året.Slike tall varmer på ingeniørhøyskoler og universiteter.

– Vi regner med en stabil vekst i Norge og trenger vi stadig nye mennesker for å erstatte de som slutter. De som jobber her er ettertraktet på arbeidsmarkedet, sier adm. direktør for Accenture i Norge Nils Øveraas.

Internasjonal vekst

Øveraas peker på at mye av veksten nå skjer internasjonalt. I løpet av de siste par årene har konsernet økt staben med over 20.000 ansatte og har nå passert 100.000. En viktig forklaring på økningen i antall medarbeidere er satsingen på outsourcing. Avtalene som inngås på dette området innebærer som regel at Accenture overtar ansvaret både for tjenestene som leveres og medarbeiderne som utfører jobben. Alt tyder på at denne veksten fortsetter i samme takt. Når mellom ti og femten prosent normalt slutter årlig, betyr det et rekrutteringsbehov på 30.000 til 40.000 medarbeidere i året. Det trengs mange nye ingeniører til å fylle på slike tall.

– Mye av denne veksten kommer til å foregå i Asia. Bare i India har vi nå over 10.000 medarbeidere, men det forhindrer ikke at vi trenger nye kompetente folk her i landet. Selv om inderne er billige i dag, kommer det neppe til å vare evig. Andre land er allerede mye billigere, og pendelen kan slå tilbake til oss i Europa.

Bedre fundament

– Den veksten vi nå ser er mye sunnere fundert enn den jappeaktige utviklingen vi hadde for noen år siden. Det ble startet mange boblebedrifter uten livets rett.Mange av de nye menneskene som kom inn i IT-bransjen var ikke en gang ferdig med utdanningen før de fikk svimlende lønninger. Webdesignere ble ansett som virksomhetskritiske til tross for at de ikke kunne stort mer enn noen grafikkprogrammer. Slik er det ikke i dag. Nå er det god utdanning og godt håndverk som gjelder igjen, påpeker Øveraas. – Heldigvis kastet vi oss aldri på denne bølgen. Vi har hele tiden ansatt mennesker med høy utdanning og kompetanse. Da vi også måtte nedbemanne for å tilpasse oss nedgangen i markedet i 200, fikk de fleste raskt gode jobber igjen.





Godt marked

Ifølge Øveraas er konsulentmarkedet i Norge godt. Det preges av en del store lokomotiver og en rekke små kunder. Det offentlige har bidratt til å holde aktiviteten oppe når resten av markedet har vært svakt. Nå er Telenor og andre teleselskaper viktige kunder og aktiviteten i oljesektoren er økende. Prosjektmarkedet innen bank og finans har vært dårlig siden slutten av 90-tallet, delvis fordi mange av hovedkontorene er flyttet til andre land, men det er tegn til en bedring.

– Vi tror det offentlige markedet kommer til å vokse uansatt hvem som danner regjering til høsten. Den kommende pensjonsreformen vil by på store utfordringer og arbeidet med å effektivisere alle etatene øker. Vi sender også mange av våre medarbeidere til andre land. Mellom ti og tolv prosent av våre ansatte jobber til enhver tid på prosjekter i utlandet. Det ser ut som det ligger spesielt godt for nordmenn å håndtere mange problemstillinger samtidig. De er vant med flate organisasjoner hvor selv nyutdannede får mye å si. Det har bidratt til å gi norske teknologier godt ry. I tillegg er faktisk våre ingeniører rimelige sammenliknet med ingeniører fra f. eks Storbritannia, sier Øveraas.





Teknologi

– En av fordelene vi har i et så stort selskap er at vi har god tilgang på teknologi- og metodeutvikling. Vi har mange teknologilaboratorier rundt om i verden som vi henter kompetanse fra. Selv om ny teknologi gjør arbeidet enklere, har det ikke gått slik man trodde for 20 år siden, sier Øveraas. – Fremskrittene er i stor grad spist opp av at problemstillingene er blitt mye mer komplekse og vanskeligere. De store utfordringene i dag er sikkerhet og integrasjon, og det er her vi trenger de dyktige teknologene.

Øveraas tror integrasjonen vil fortsette og lede til noen få standardiserte systemer i det offentlige, selv om dette også er et distriktspolitisk tema. Spørsmålet er om det er nok fokus på kostnadssiden til å gjennomføre en tøff politikk på dette området.





Tenker på fremtiden

Øveraas er bekymret for fremtiden. Han peker på at Accenture og andre selskaper i IT-bransjen trenger tilgang på dyktige teknologier i uoverskuelig fremtid.

– Det er helt feil å tro at dette er noe bare indere eller andre med lavere lønninger skal holde på med. Det er en grense for hvor mye av et prosjekt det er fornuftig å sette bort over landegrensene. Vi må ha tett kontakt med kundene våre i Norge og til det trenger vi kompetente personer lokalt. Derfor må vi som nasjon sørge for at vi utdanner nok folk i tekniske fag og jeg synes det er skremmende når ingeniørhøyskoler og tekniske universiteter har rekrutteringsproblemer.