I GOOGLEVinton Cerf arbeider nå i Google som Internett evangelist. (Bilde: orv)
EN MANNSALDER: Det er tretti år siden de første forsøkene med å etablere nettforbindelse fra en varebil i San Francisco helt til Norge.
UT FRA JORDA: Vinton Cerf ser for seg at Internet skal forlenges til romfarkoster og andre planeter.
NETTBIL:Denen bilen kjørte rundt i San Fransisco i 1977 og hadde kontakt med datidens Arpanet. Vinton Cerf moterikig antrukket i forgrunnen.

Internettkonstruktøren

Uunnværlige protokoll

TCP og IP er de to fundamentale protokollene som får Internett til å virke.

TCP – Transmission Control Protocol sørger for at det finnes en brukbar forbindelse mellom sender og mottaker og at de pakkene som datastrømmen deles opp i kommer frem uten endringer og i riktig rekkefølge. Hvis ikke senderen, f. eks en webserver, får en kvittering fra mottakeren, f. eks en nettleser på en PC, så sendes datapakken på nytt. TCP brukes i praksis ikke uten IP.

IP – Internet Protocol deler opp meldinger (tekst, lyd, bilde) i pakker, gir pakkene en adresse som viser veiene fra ruter til ruter og setter dem sammen til en komplett melding hos mottakeren. I dag bruker vi versjon 4 av protokollen som snart er i fred med å slippe opp for adresser fordi de har en lenge på 32 biter. Det gir 4,2 milliarder mulige adresser. Med IPv6 øker lengden på adressene til 128 biter. Dermed blir antallet mulige adresser 340 "sekstillioner" – et tall med 39 sifre. Ifølge Wikipedia vil det tilsvare 5x10 28 ip-adresser per menneske. Det vil være nok i overskuelig fremtid.

For ordens skyld. Det finnes ingen IPv5.

Vinton Cerf er kanskje ikke en mann som er på alles lepper, men det burde han kanskje være. Sammen med kollega Robert Kahn var han med å etablere det tekniske fundamentet for Internett. Nesten to tiår før det ble den fenomenale suksessen vi kjenner i dag.

— Det hele begynte for alvor i 1969 da vi testet en ny måte å dele ressurser mellom flere dataavdelinger på universiteter. Den gangen var datakraft svært kostbart og hvis man kunne utnytte ledig kapasitet på hverandres kostbare beregningsressurser ville pengene strekke lenger. Ideen var å bryte opp dataene som skulle formidles i pakker med sin egen adresse og la dem finne frem selv på de tilgjengelige nettverkene. Dette virket flott og i 1973 kunne vi for første gang sende kommando og kontroll over nettet slik at vi kunne fjernbetjene maskiner, sier Cerf som nylig var i Norge i sin to år gamle rolle som internettevangelist i Google.

Fire nordmenn

Det var ikke mange personer involvert i den tidlige utviklingen av det vi i dag kaller Internett. Prosjektet var finansiert av det amerikanske forsvarsdepartementet og nettet som ble bygget opp ble kalt for ARPANET (Advanced Research Projects Agency finansierte departementet avanserte prosjekter).

Cerf peker på fire nordmenn som var med i den tidlige fasen. Pål Spilling og Yngvar Lundh ved FFI og professorene Dag Belsnes og Rolf Nordhagen ved UiO var sentrale i utviklingen og testingen av netteknologien og i å koble Norge til nettet.

Uavhengig

— Helt fra første start sørget vi for at nettet ikke var bundet til noe som helst. Vi ville at det skulle være åpent for alle slags klienter, operativsystemer og all slags programvare. Derfor bygde vi det som en helt uavhengig kommunikasjonsplattform som kunne bære alle slags tjenester både da og i framtiden. Jeg tror nok det var ganske framsynt av oss og selv om det er lenge siden så hadde vi ferten av en del av det som har kommet senere. Husk at vi hadde allerede flere års erfaring i å kommunisere med maskiner over nettet og vi brukte e-post. Douglas Engelbart hadde funnet opp musen og eksperimenterte med grafisk grensesnitt og med hypertekst, selve fundamentet for hvordan vi klikker oss frem på web i dag. Og like i nærheten lå Xerox Park hvor de jobbet med Ethernet og personlige datamaskiner. Men når det er sagt så ante vi ikke hvor raskt prisfallet skulle komme på alt utstyret, og at vi skulle bli 1,2 milliarder brukere i dag, sier Cerf, som er like engasjert etter over 30 år med nettet.





Mobilt

Mobilt Internett er jo blitt veldig populært de siste årene, men det er på langt nær noe nytt. Vi må tretti år tilbake for å finne den spede starten.

— I 1977 kjørte vi rundt i trafikken i San Francisco med en godt utrustet varebil og kommuniserte over radio med nettet. Til sammen hadde vi da koblet sammen tre ulike nett, radio, landbaserte kabler og satellitt. I den andre enden lå Norsar i Norge og derfra gikk datapakkene tilbake via kabel til London og så via satellitt igjen tilbake til oss. Slikt tar vi jo som en selvfølge i dag, men for 30 år siden var det nesten et mirakel å oppleve at det gikk som smurt. Til sammen hadde signalene tilbakelagt nesten 130 000 kilometer på et øyeblikk.





Kommersialisering

Det var først etter 16 år at Internett ble kommersialisert. I 1989 ble det for alvor fart i privatiseringen, men det skulle gå noen år til før det tok av for alvor med World Wide Web.

— De fleste ble først oppmerksom på nettet i 1994 og kan se tilbake på 13 års historie. For oss er nettet 33 år, sier Cerf.

En av de største utfordringene Internett står overfor er sikkerhet mener Cerf. Vi må bli mye flinkere til og designe operativsystemer og programvare.

—Husk at nettet er bygget opp omtrent som en bygning med flere etasjer. Det er muligheter til å rette angrep mot de forskjellige etasjene eller lagene og det gir angriperne mange muligheter. En løsning er å kryptere all informasjon som går over nettet, men seg det ville ikke beskytte oss mot angrep innenfra. Den enkelte PC er altfor lett å tappe og å installere spionprogrammer på.





Adressemangel

Dagens adressesystem i Internett, som Cerf var med på å finne opp, IP versjon 4 er i ferd med å slippe opp for adresser.

—Vi vet med sikkerhet når det kommer til å skje. Den siste versjon 4-adressen vil bli brukt opp i 2010 med den økningen vi ser i dag. Dette kommer selvfølgelig ikke som noen overraskelse og løsningen har vært klar i mange år. IPv6 er allerede i bruk, men nå må det gjøres et krafttak for å øke bruken. Dette blir ikke nødvendigvis noen enkel overgang og det gjenstår mye før vi kan forvente at nettet kan fortsette å vokse like sømløst som det har gjort til nå, sier han.





Ikke amerikansk

— Når noen sier at Internett er amerikansk blir jeg irritert, sier Cerf. Dette prosjektet har vært internasjonalt fra første dag og det å si noe annet er tull. Riktignok ble prosjektet startet og finansiert av det amerikanske forsvarsdepartementet, men de ville ha en internasjonal standard fra starten. Men se på World Wide Web som ble funnet opp av en engelskmann eller Skype som er laget av en svensk og en dansk. Husk at ingen eier Internett. Vi eier biter av det alle sammen og 99 prosent av det er i den private sektor.





Ikke fornøyd

Man skulle kanskje tro at Cerf vill være fornøyd med hvordan nettet har utviklet seg, men utålmodig som har er han er i hvert fall ikke helt fornøyd.

— Jeg mener fortsatt at det er for lite konkurranse på bredbåndssiden og jeg liker ikke at nettet er blitt så asymmetrisk. Det går fort bare den ene veien. Dessuten er det ikke nok Internett. Husk at vi mangler 5 milliarder brukere og vi må finne ut hvordan vi kan få koblet dem til. Vi må få utviklingslandene til å forstå at infrastruktur er mer enn veier og telefon. Internett er minst like viktig i dag, sier han.

Cerf er heller ikke fornøyd med måten Internett er blitt mobilt. Selv om det er mye godt å si om mobiltelefonen har den en skjerm som kan sammenlignes med en TV fra 1929 og i beste fall et tastatur som er flott om du er en halv meter høy. Og på toppen av det hele er mobilverden langt fra så åpen som han ønsker seg. I tillegg vil han at navnetjenerne, som oversetter nettadresser fra bokstaver til tallkoder, ikke skal være begrenset til latinske bokstaver.

— Vi må gjøre det mulig å bruke alle alfabeter i verden som nettadresser. Det vil gjøre Internett enda mer demokratisk, men dette vil skje allerede neste år. Den nye standarden er straks klar, sier han.





Rommet neste

Og når Cerf titter i krystallkula ser har det interplanetariske nettet. Det som strekker seg til de bemannede og ubemannede romsondene om noen år. Da har nettet nok adresser og har bredt seg ut til alle mulig dingser som bilen, TV-en, fryseren som alle kan kontrolleres. Sammen med at programvaren i økende grad vil ligge på nettet i stedet for på den enkeltes datamaskin vil det åpne et vell av nye forretningsmuligheter som bare fantasien begrenser. Han ser gigabitforbindelser over alt og et sikkert og grundig kryptert nett som vi kan stole på. Og et nett hvor juristene har begynt å gjøre seg gjeldende.

— Nettet er like internasjonalt som verdenshavene og vi må ha internasjonale regler som lar seg håndheve akkurat som vi har internasjonale respekterte regler for trafikken på havet i dag, mener Cerf.





TV neste

Det neste store paradigmeskifte tror Cerf kan bli måten vi bruker TV-en på. På samme måte som vi surfer på nettsider i dag kan vi surfe på TV-programmer i framtiden.

—Dette er ikke så håpløst som det kan fortone seg. Bare rundt 15 prosent av de TV-programmene folk ser på er direktesendt. Resten er opptak og de er mye enklere å levere enn de som streames direkte. Et opptak kan streames fra hvor som helst og belaster ikke nettforbindelsene i samme grad. Dessuten kan de kan de leveres raskere enn du ser på. TV over nettet åpner også nye finansieringsmuligheter. Stadig flere av oss har bokser som gjør det mulig å unngå tradisjonell reklame. Fremtidens reklame er mye mindre aggressiv, men mye mer relevant. Du kan klikke på produkter du vil vite mer om på skjermen og få mer informasjon om dem omtrent som du klikker på noe på nettet.