Radioaktivt utslipp av ruthenium

Internasjonale forskere bekrefter: Radioaktiv sky kom fra russisk anlegg


Opparbeidingsanlegget Mayak ligger i Russland i de sørlige Uralfjellene.
Opparbeidingsanlegget Mayak ligger i Russland i de sørlige Uralfjellene. (Foto: Google Maps /Wikipedia)


Det er fortsatt ikke klart hvorfor en stor radioaktiv sky spredte seg over Europa i 2017. Men en ny vitenskapelig artikkel med blant annet danske målinger, hevder å kunne identifisere opprinnelsen.

Den 2. oktober 2017 sendte et italiensk laboratorium ut et varsel til de andre medlemmene av et uformelt nettverk av forskere som samarbeider om å holde øye med mulige radioaktive utslipp. 

De italienske forskerne hadde overraskende registrert en radioaktiv isotop av det sjeldne grunnstoffet ruthenium, som ikke finnes i atmosfæren, men som inngår i brukt brensel fra kjernekraftverk.

Senere samme dag kom det lignende meldinger fra Tsjekkia, Østerrike og Norge. Og i løpet av de neste to dagene strømmet det også inn varsler fra kolleger i blant annet Polen, Sveits og Hellas.

Ut fra målingenes spredning var det åpenbart at det måtte dreie seg om et stort utslipp som hadde spredt seg som en sky over Europa. 

Det var også klart at det ikke kunne være fra en kjernereaktor – da hadde det fulgt med andre isotoper – og at nivåene heldigvis ikke var helseskadelige.

Men ingen land ville ta ansvaret for en ulykke. 

Heller ikke da Det Internasjonale Atomenergibyrået IAEA ba om data og informasjon om mulige kilder fra samtlige 43 land i og omkring Europa. 

Russland avviste kjennskap 

En uke etter den første målingen mente det franske statlige Institut de radioprotection et de sûreté nucléaire, IRSN, likevel å ha modellert seg fram til hvor synderen kunne finnes. 

Ring of five-nettverket

  • Forskere finner stadig vekk radioaktive isotoper i atmosfæren, til tross for det internasjonale forbudet mot atmosfæriske atomprøvesprengninger fra 1974.
  • I 1983 besluttet fem forskere fra Tyskland, Sverige, Norge, Finland og Danmark å opprette et nettverk for å holde hverandre orienterte.
  • Andre sluttet seg fortløpende til nettverket og ble ønsket velkommen, så lenge de hadde fintfølende målestasjoner.
  • Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 vokste nettverket seg for alvor stort, og teller 110 målestasjoner og 90 eksperter over hele Europa, samt kontakt til USA og Canada.
  • De mange målingene gjør det mulig å kartlegge isotopenes utbredelse og regne seg tilbake til hvor de kom fra.

«Episenteret» måtte være et sted mellom elva Volga og Uralfjellene i Russland eller Kazakhstan. Øynene vendte seg raskt mot opparbeidingsanlegget Mayak i de sørlige Uralfjellene i Russland. 

Men både her og fra offisielt russisk hold avviste man ethvert kjennskap til en ulykke, og mente at det måtte være snakk om forurensing fra en satellitt som hadde brent opp i atmosfæren. 

En påfølgende russisk undersøkelse med internasjonal deltagelse kom ikke fram til noe klart svar på grunn av «mangel på data». Og der har saken stort sett stått siden.

I hvert fall inntil sist fredag, da en artikkel basert på målinger og arbeid fra 70 forskere fra hele verden, publisert i det tverrfaglige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, mente å kunne fastslå både årsaken og opprinnelsen. 

Forskere peker på Mayak-anlegg

176 målestasjoner fra 29 land har vært involvert i arbeidet, og det ble funnet ruthenium-106 så langt unna som Den arabiske halvøya, Asia og til og med Karibia. 

I Europa lå de høyeste verdiene på 176 millibecquerel per kubikkmeter luft, eller opptil 100 ganger mer enn hva som kom til kontinentet fra ulykken på det japanske Fukushima-verket.

Opparbeidingsanlegget i Mayak

  • Anlegget ble bygd som del av Sovjetunionens plutoniumbombe-utvikling mellom 1945 og 1948, av over 40.000 fanger fra Gulag-leirene.
  • Det ble også bygd fem atomreaktorer – som er stengte i dag – for å produsere plutonium.
  • På det meste beskjeftiget Mayak – den gang Chelyabinsk-40 – opptil 20.000 mennesker, hvorav de fleste bodde i sovebyen Ozyorsk rett ved.
  • Det har vært flere hendelser og uhell opp gjennom årene, og i tillegg ble det i begynnelsen sluppet ut sterkt toksiske og radioaktive restprodukter i den nærliggende Techa-elva.
  • I september 1957 var Mayak også åstedet for et av de verste radioaktive uhellene i historien, Kyshtym-katastrofen, da en oppbevaringstank eksploderte og store mengder høyradioaktivt spillvann ble sluppet ut i nærmiljøet. Dødstallet er fortsatt ikke kjent. 22 landsbyer måtte evakueres.
  • I dag produserer anlegget, som ligger i et større bevoktet område, ikke lengre plutonium, men andre radioaktive isotoper fra brukt kjernebrensel.

«Målingene indikerer det største kjente enkeltutslippet av radioaktivitet fra et sivilt gjenvinningsanlegg», sier den tyske professoren Georg Steinhauser, som er blant hovedforfatterne av den vitenskapelige artikkelen i en pressemelding

Forskerne kom fram til at det må være sluppet ut 250 til 400 terabecquerel ruthenium-106 og at en satellittstyrt var helt utelukket.

Utslippet må ha foregått over en periode på omkring 18 timer mellom 25. og 26. september, langt inne i opparbeidingen av brukt brensel. Og det må ha skjedd i de sørlige Uralfjellene, der Mayak-anlegget ligger. 

Høyeste forekomst på Bornholm

Russland har fortsatt ikke bekreftet at ulykken skjedde i landet, men Sven Poul Nielsen ved Center for Nukleare Teknologier ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU), som har levert de danske resultatene til studien, mener at resultatene holder vann. 

– Jeg vil betrakte de konklusjonene som man har kommet fram til som rimelig sikre, sier han.

Han forteller at man i Danmark fant ruthenium-106 etter å ha blitt gjort oppmerksom på problematikken av de andre landene i overvåkningsnettverket. 

– Vi har tre stasjoner i Danmark som måler hva som finnes i luften av radioaktive stoffer. En på Risø, en på Bornholm og en i Jylland ved Haderslev. Bornholm hadde den høyeste konsentrasjonen, vi så spormengder i Risø og ingen ting i Haderslev. Det stemte veldig godt med fordelingen over Europa, sier Sven Poul Nielsen.

Målestasjonene fungerer som en støvsuger som suger luft inn gjennom et filter. Og på Bornholm fanget filteret opp tilsvarende to millibecquerel per kubikkmeter. 

– Nivået var oppe på det som man ser av en naturlig forekommende isotop, berylium-7, som produseres når kosmisk stråling treffer atmosfæren, sier Sven Poul Nielsen. 

Helserisiko for nærområdet

Siden dette dreide seg om nivåer som ikke var helseskadelige, og at det ikke var med andre radioaktive isotoper som kunne tyde på en reaktorulykke, førte ikke dette til noen egentlig alarmtilstand. 

– Men når vi ser slike ting, orienterer vi myndighetene; Statens Institut for Strålebeskyttelse og Beredskabsstyrelsen, som alltid skal ha beskjed, sier han.

Sven Poul Nielsen antar at utslippet må hatt helseskadelige konsekvenser i området rundt Mayak.

– Det er anselige mengder ruthenium-106 som har sluppet ut, og derfor må det være snakk om en viss risiko i nærområdet. For forurensingen er jo selvfølgelig alltid størst der hvor utslippet skjer, sier han.

Mange har i det siste sett Netflix-serien Chernobyl hvor det daværende Sovjetunionen først helt avviste at det hadde skjedd en omfattende reaktorulykke, og deretter har snakket ned de menneskelige konsekvensene.

– Den russiske tausheten i denne saken støtter de fordommene som vi måtte ha om dem, og det lukter dermed slik at det kan ha noe med militæret å gjøre, sier Sven Poul Nielsen.

Halveringstiden til ruthenium-106 er 374 dager.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk 

Les også

 

 

 

 

 

BT:

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå