Integral skal skytes opp med en Proton bærerakett fra den militære delen av Bajkonur.
Det skal brukes til å studere himmellegemer og prosesser som avgir den mest energirike stråling vi kjenner til i Universet, nærmere bestemt å observere samtidig gammastråler, røntgenstråler og synlig lys fra kilden for å få et mest mulig komplett bilde av fenomenet.
Romobservatoriet har en høyde på ca. 5,0 m, en diameter på 3,7 m og en oppskytningsmasse på 4,1 tonn.
Det er utstyrt med fire instrumenter og skal plasseres i en 72 timers ellipseformet bane bane med høyeste punkt i 153.000 km og laveste i 9000 km. Ekvatorvinkelen er 51,6 grader. Banens eksentrisitet er nødvendig for å unngå mest mulig av Jordens strålingsbelter.
Integral er et internasjonalt prosjekt med deltagelse fra alle Esa-medlemsland, Polen, Russland, Den Tsjekkiske Republikk og USA.
Det sentrale norske bidraget er en viktig komponent i kameraet Ibis (Imager on Board the Integral Satellite). Fysisk Institutt ved Universitetet i Bergen har hatt ansvaret for konstruksjon og bygging.
